Denne helgen tar han initiativ til en politisk kamp mot den mektige legemiddel— og farmasøytindustrien. Den grønne mobiltelefonen dirrer og summer på stolsetet. Han skuler diskret ned på displayet. Et ukjent 57-nummer.

— De ringer fra hele Norge, fordi de har kreft. Eller fordi de har en slektning på Island, i California eller Houston som har kreft, og vil vite mer om mistelteinmiddelet, forklarer Jan Monrad Tangen.

Men han tar ikke lenger telefonen hver gang den ringer. Det har han vært nødt til å lære seg.

— Jeg er kommet til et metningspunkt. Skal jeg klare å leve et normalt liv, kan jeg ikke håndtere alle telefonene som kommer, sier han. De siste ukene har pågangen vært enda større enn vanlig. For 14 dager siden fikk Jan Monrad Tangen nærmest status som medisinsk sensasjon. Han ble mirakelmannen, som sa nei til cellegift og kurerte seg selv for kreft. Tangen hadde kjempet sitt livs kamp, og vunnet. Ved forrige kontroll var det ikke spor igjen av svulsten i magesekken. ý Du må ha tro og håp på det du holder på med. Ellers har du ikke en sjanse.

På det vesle møterommet til ICE International på Midttunhaugen står lunsjrester og kaffikopper igjen på bordet. I vinduskarmen står en tavle full av piler og prognoser, og sperrer utsikten mot Nesttun.

Tangen er gründer og leder for det vesle bergensselskapet, som har tatt patent på banebrytende trådløs mobilteknologi. Oppfinnelsen er hans egen: Ett system som slår av mobiltelefonen i det man går inn på fly eller sykehus.

Da han fikk diagnosen magekreft våren 2000, trappet han ikke ned arbeidsinnsatsen. Tvert imot trappet han opp. Selv om legen ga ham under én prosent sjanse til å klare seg.

— Familien er avhengig av inntekter. Hvis alt hadde stoppet opp, hadde selskapet gått konkurs, sier han nøkternt.

Men innimellom overtidstimene gikk han til healing og akupunktur, og lå på magnetbenk. Han opprettet sin egen side på TV 2 Interaktiv, både til støtte for andre kreftsyke og for å samle inn informasjon om alternative behandlingsmetoder. Gründeren og oppfinneren, som hadde vært med på å etablere et førtitall aksjeselskaper i sitt liv, brukte nå sine kunnskaper og erfaringer for alt de var verdt. Systematisk begynte Tangen å skaffe seg mest mulig kunnskap om kreft.

Og rådene strømmet inn. Prøv kalvebrissel, prøv haileverolje, hvitløk i sprit og sølvvann. Men størst inntrykk gjorde en ukebladside om jernvilje og råkost, som kom på fax fjorten dager etter at han ble operert på Haraldsplass. Han husker datoen fremdeles, det var 23. august, 2001.

— Artikkelen handlet om Erna Hammerstad, som hadde vært langt sykere enn meg. Hun hadde hatt kreft i lunge, lever, skjelett. Ikke lenge etterpå reiste min kone og jeg til Drammen for å besøke henne. Hun var en eldre dame på rundt 60 år, og jeg tenkte: Hvis hun har klart det, så skal pinadø jeg også prøve en del saker og ting før jeg legger meg ned og dør.

Senere kom Tangen med i et prosjekt for utprøving av et immunstimulerende preparat av lektiner fra misteltein. Nå er han friskmeldt, og dessuten styremedlem og drivkraft i Palm Research AS.

Selskapet er i ferd med å utvikle et kreftbekjempende naturprodukt, basert på nettopp mistelstein.

— Er du sikker på at det er misteltein som har kurert deg?

— Nei! Jeg har prøvd rubbel og bit, og er ikke sikker på noe som helst, sier han kontant.

Og ler godt.

En klassisk gründer og oppfinner, et menneske med engasjement, kreativitet og handlekraft. En som tar nei for et forsinket ja.

Slike karakteristikker brukes om Jan Monrad Tangen. Men det siste året har det holdt hardt.

Nå er han sliten.

— Vi har et svært tungt år bak oss, det skal jeg være ærlig på. Kassen er snart tom, men vi kjemper med nebb og klør for å bringe selskapet videre, sier ICE-sjefen.

Det summer og summer, nesten uavlatelig, fra den grønne mobilen. Men Tangen gjør seg hard, selv om det strider mot hans overbevisning.

— Min kone har vært en viktig medspiller hele tiden, men har vært skeptisk til mediefokuseringen. Vi har hatt en kvalifisert uenighet gjennom hele «prosjektet», sier Tangen, som innrømmer at eksponeringen har vært en belastning for familien.

— Men hvis mine barn skulle komme i en lignende situasjon om noen år, er de like langt som jeg - hvis ingen gjør noe nå. Derfor gjør jeg noe. Derfor utnytter jeg den tabloide verdien av min situasjon maksimalt. Og derfor sitter jeg her og prostituerer meg litt, sier han med et skjevt smil mot BT-journalisten.

Denne helgen legger Tangen frem et forslag på årsmøtet i Bergen Arbeiderparti. I forslaget heter det at partiet skal arbeide for å sikre reell legmannskontroll i helsevesenet.

— I dag er utvalget av medisiner totalt styrt av legemiddel- og farmasøytindustrien, som kun er opptatt av å utvikle så profittable produkter som mulig. All medisin på markedet er utviklet for at leverandørene til helsevesenet skal tjene penger.

Industrien har makt over liv og død, og det fins ingen motkrefter, hevder forslagsstilleren.

Tangen har ingen illusjoner om å forandre verden, men håper at han kan bidra til en ørliten kursendring.

— Markedet er helt og holdent styrt av en liten, smart gruppe eksperter. Det fins overhodet ingen brukerkontroll. Min mening er at politikerne må på banen, og delta i styringen av hva som skal utvikles av ny medisin.

Han foreslår også at Ap skal arbeide for at alternative behandlingsformer skal refunderes over trygdebudsjettet, og for økte forskningsmidler innen komplementærmedisin.

Familemannen fra Arna bekjenner seg til grunnprinsipper som solidaritet og fellesskapstenking, og er urolig over mangelen på politisk engasjement blant folk. Han har vært medlem av Ap i ti år, og ledet tidligere lokallaget i Ytre Arna.

— Politiske lokallag skulle være stedet der voksne, vettige mennesker tok ansvar for landet, kommunen, bydelen. Det er tross alt fremtiden til de unge dette gjelder. Men snart er det bare noen få idealister og hobbypolitikere igjen.

55-åringens eget engasjement har overlevd både sykdom og suksess, og blitt forsterket det siste halvannet året. Men kampen mot døden har også forandret ham.

— Jeg er helt sikkert blitt vanskeligere å leve sammen med, og mye mer kompromissløs enn før.

Tror jeg sterkt på noe, kan jeg bli fanatisk, innrømmer han.

— Jeg er nok blitt en sta jævel, på godt og vondt. Bare spør min kone.

FRISKMELDT: Legen sa at han hadde under én prosent sjanse til å overleve kreftsykdommen, men Jan Monrad Tangen nektet å legge seg ned og dø. – Helsevesenet kan ta fullstendig luven fra folk. Jeg var heldig, fordi jeg har lært at oppleste sannheter har kort levetid innen de fleste fagfelt. Men du må ha tro og håp på det du holder på med. Ellers har du ikke en sjanse, sier Tangen til BT.
FOTO: FRED IVAR UTSI KLEMETSEN