— De første dagene var mange av kyrne plaget med gangsperr. De var rett og slett ikke vant til å bevege seg fritt omkring etter et liv mer eller mindre fastbundet på bås. Nå er dyrene sprekere og sterkere i muskulaturen enn noen gang. Og jeg merker at de trives, sier Asbjørn Sture, en av fire bønder som har gått sammen om å bygge det største løsdriftjøset i Hordaland.

Det nye fjøset er på størrelse med en liten idrettshall. En 1200 kvadratmeter uisolert bygning der melkekyr, okser, ungdyr og kalver får føle årstidene på kroppen. En pustende veggduk bremser vinden og hindrer trekk, men stenger ikke kulden ute. 17 minusgrader er rekorden hittil. Men det tåler kuen fint.

— Kyrne har aldri hatt det bedre, sier Asbjørn Sture, som fortsatt slipper ungdyrene på sommerbeite, noe han egentlig ikke trenger. Forskriften om at storfe skal ha minst åtte uker under åpen himmel hvert år gjelder ikke storfehold som drives etter løsdriftmetoden.

Sover på madrass

De 170 dyrene har stor aksjonsradius i det digre fjøset, som er bygget på et platå høyt hevet over Øystese i Kvam. Mens melking, spising, drikking, urinering og hvile før skjedde på den trange båsen, beveger løsdriftdyrene seg nokså fritt mellom fôrhekk, hvileplass med madrass og gangareal i den nye driftsbygningen. I melkestallen står bonden oppreist i en grav under kyrne. Dermed blir de fysiske påkjenningene også merkbart mindre for bonden.

Asbjørn Sture og de tre andre bøndene i Kjosås og Stuve Samdrift DA har investert til sammen 3,8 millioner kroner på løsdriftsfjøset.

— Vi har ikke angret en dag, sier Sture.

— Frittgående dyr i fjøs er fremtiden, sier han, og forteller om økt trivsel både for folk og fe. Driftsformen gir de fire bøndene mer fritid. Og storfe-besetningen viser alle tegn på økt livskvalitet.

De åpne fjøslandskapene tvinger seg frem. I den kommende stortingsmeldingen om dyrevelferd, vil regjeringen foreslå at det blir forbudt å bygge båsfjøs fra 2004, og at eksisterende driftsbygninger skal bygges om til løsdrift i løpet av 20 år.

Mindre mobbing

— Det er mye mindre knuffing og mobbing blant dyrene. Kalvene blir tatt godt vare på av de voksne dyrene, særlig ammekyrne. Nå får de også muligheten til å dekke sine sosiale behov, sier Sture.

Det har også slått ham hvor stille det er blitt i storfe-flokken etter de flyttet inn i nyefjøset. Bortsett fra en ku som innimellom rauter infernalsk, og den jevne sildringen av urin fra de 170 dyrene, er det forbausende rolig i den svære besetningen da BT er på besøk. Dyrene ser ut til å ha innrettet seg etter fjøsets fasiliteter og den naturlige rangorden. Bortsett fra en litt tungnem kvige som har lagt seg til midt i gangområdet, har alle dyrene oppdaget hvor hvileplassen er.

Friskere

Løsdriftkyr blir mindre syke enn de som er bundet til båsen. Studier ved Norges Landbrukshøgskole og erfaringene fra Kjosås viser at både jurbetennelse og andre sykdommer er mindre utbredt i fjøs der kyrne nyter den friere tilværelsen.

— At kulden slipper inn gjør at problemer med sykdomsbakterier er redusert, sier Asbjørn Sture, og viser frem en annen effekt av driftsformen: Kyrne får lengre pels!

Mindre atferdsavvik og stress-symptomer er andre gevinster av løsdrift.

Undersøkelser viser at det er fire ganger større sjanse for at en ku får ketose (spisevegring) i et tradisjonelt båsfjøs enn i løsdriftsfjøs. Fruktbarheten til kuen blir også klart bedre. Om de produserer mer melk, har Asbjørn Sture og hans kolleger i samdriften fortsatt til gode å registrere. Men at kyrne får et lykkeligere liv, er han overbevist om.

Samdrift

— Påbud om løsdrift er uten tvil veien å gå. Men da må det være rimelige overgangsordninger. Hadde jeg vært alene, hadde jeg ikke bygget løsdriftsfjøs. Vi er fire nabobønder som har organisert dette i samdrift. Vi fordeler arbeidsinnsats, gjeld og investeringer etter størrelsen på melkekvoten, forteller Asbjørn Sture, den eneste av de fire som er bonde på fulltid. Til sammen har de en melkekvote på 320.000 liter.

I dag står rundt 93 prosent av alle storfebesetninger i Norge i båsfjøs. Landbruksminister Lars Sponheim vil ha alt storfe ut av bås i løpet av tjue år. Innen den tid skal de også ha tilfredsstillende liggeunderlag.

Men mange bønder frykter at påbudets prislapp blir for høy. Norges Bondelag har beregnet at merkostnaden blir rundt 30 milliarder kroner.

— Slike kostnader kan ikke næringen bære alene, dette er en oppgave for storsamfunnet, mener bondelagsleder Bjarne Undheim. Han mener overgangstiden blir for kort. Særlig frykter han for bønder som har investert i tradisjonelle driftsbygninger de senere år og som har avskrivningstid langt inn i fremtiden.

Geografiske barrierer

Også Nils T. Bjørke, leder i Hordaland Bondelag er bekymret for konsekvensene. Han tror løsdriftpåbudet kan utløse en storstilt strukturrasjonalisering som særlig vil kunne utradere små vestlandsbruk. Geografien legger mange steder naturlige hindringer for samdrift, og enslige bønder har neppe økonomisk ryggrad alene til å bære tunge investeringer i løsdriftsfjøs.

— Disse bøndene bør få unntak fra bestemmelsene forutsatt at har luftegård til kyrne, sier han.

Landbruksminister Lars Sponheim mener forslaget om løsdriftpåbud er «totalt udramatisk for bøndene».

— Forslaget betyr at bønder som skal bygge nye fjøs etter 2004 er nødt til å satse på løsdrift. For alle andre innebærer det at de i løpet av tjue år må bygge om. Innenfor denne tidshorisonten må likevel de fleste driftsbygninger rustes opp og moderniseres som følge av slitasje, sier Sponheim til BT.

Statsråden som selv driver med sauer i Ulvik, har stor tro på løsdrift for storfe.

— Nå får de lukte på hverandre, være sosiale og danne rangorden i flokken. Kyrne får et bedre liv, mener landbruksministeren.

KU-LANDSKAP: Det er dimensjoner over løsdriftsfjøset til Asbjørn Sture og bonde-kollegene hans på Kjosås i Kvam. De 170 dyrene er atskilt i to grupper på hver side av midtgangen. De vandrer fritt mellom fôrhekk og hvileplass som for sikkerhets skyld er utstyrt med liggeunderlag. FOTO: VEGAR VALDE