Staten inngikk i mars 2009 en forhåndsavtale med Green Resources om kjøp av 389.859 klimakvoter til en avtalt pris som ville gitt selskapet en årlig inntekt på mer enn ti millioner kroner. Nå må selskapet, som er eid av flere norske næringslivstopper, finne nye kjøpere til klimakvotene.

Treplantingsprosjektet til Green Resources i Idete-regionen i Tanzania, har vært omstridt helt fra starten. I en artikkel i BT i april i år, rettet flere organisasjoner hard kritikk mot selskapets planer om å plante furu og eukalyptustrær på et drøyt 9000 dekar stort område.

«Landrøveri»

— Dette er landrøveri, en form for nykolonialisme, støttet av norske myndigheter, uttalte Blessing Karumbidza i den afrikanske organisasjonen Timberwatch.

Kritikken gikk blant annet på at plantasjen til Green Resources vil ødelegge verdifulle beiteområder for lokalbefolkningen, skade det biologiske mangfoldet og redusere innbyggernes adgang til ferskvannsressurser. Ifølge avtalen med myndighetene skal Green Resources leie jorden i 99 år.

Det norske selskapet har hele tiden hatt ambisjoner om å få prosjektet godkjent som klimakvoteprosjekt under FNs grønne utviklingsmekanisme (CDM). En betingelse for slik godkjennelse, er at prosjektene er avhengig av inntektene fra kvotesalget for å kunne bli realisert. Det er også krav om at prosjektene må være miljømessig bærekraftige.

Billigere kvoter

Green Resources-prosjektet har stått i stampe i lang tid og er ennå ikke godkjent i FN-systemet.

Nå har Finansdepartementet sagt opp avtalen med Green Resources. Avdelingsdirektør Sigurd Klakeg opplyser at de har benyttet seg av en klausul i avtalen som gir staten rett til å kansellere avtalen.

— Avtalen vi hadde med Green Resources forutsatte at FN-godkjenning og utstedelse av klimakvoter skulle være på plass innen bestemte frister. Disse vilkårene er ikke oppfylt, sier Klakeg, som leder statens kvotekjøpsprogram.

— Har kritikken mot Tanzania-prosjektet hatt betydning for avgjørelsen om å trekke seg ut?

— Utslagsgivende for vår avgjørelse var at frister ikke ble holdt. Når vi ikke lenger var bundet av avtalen, hadde vi et forretningsmessig motiv for å gå ut av prosjektet. Det er mye billigere å kjøpe klimakvoter i dagens marked enn da vi inngikk avtalen med Green Resources i 2009. Når prosjektet uansett ikke lenger er aktuelt, har det heller ikke vært aktuelt å undersøke forholdene rundt prosjektet ytterligere, sier Klakeg.

«Skaper utvikling»

Avtalen med staten har vært viktig for Green Resources. EU aksepterer ikke kvoter fra skogplantingsprosjekter i det felles kvotehandelssystemet der selskaper handler utslippsrettigheter. Stater kan imidlertid kjøpe karbonkreditter fra slike skogprosjekter.

BT har bedt om kommentarer fra Green Resources, men administrerende direktør Mads Asprem har ikke besvart BTs henvendelser om hvilke konsekvenser Finansdepartementets beslutning får for økonomien i Tanzania-prosjektet.

Asprem har overfor BT tidligere avvist kritikken mot prosjektet. - Vi bidrar seriøst til utvikling i grisgrendte strøk av Afrika. Dette er områder det verken drives med kveg eller annet jordbruk, sa Asprem. Han sa også at organisasjonen Timberwatch består av "folk som er imot utvikling og som ønsker at afrikanere fortsatt skal bo i stråhytter".

Finanskjendiser

Green Resources har finanskjendiser som Kjell Inge Røkke, Tom Vidar Rygh, Petter Preben Wilhelmsen og Erik Bøhler på eiersiden, sammen med selskapets grunnlegger og toppsjef Mads Asprem.

Norges Naturvernforbund er fornøyd med at regjeringen nå er ute av prosjektet.

— Vi har hele tiden advart mot å kjøpe klimakvoter fra skogplanteprosjekter. Det er store landkonflikter knyttet til disse prosjektene og klimagevinsten er høyst usikker. Derfor er det bra at regjeringen har kansellert avtalen med Green Resources, sier Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund.