Eksspaneren vil gjerne forklare seg for Gjenopptagelseskommisjonen. Han oppfordrer andre POT-ansatte som kjenner til den påståtte forfalskningen om å melde seg.

— Jo, det er helt riktig. Pengebeviset i Treholt-saken er falskt, sier en tidligere spaner i Politiets Overvåkningstjeneste (POT) til Aftenposten. Han fotfulgte Arne Treholt i halvannet år - frem til arrestasjonen 20. januar 1984.

Tydelig preget

Mannen som sitter foran oss er sliten og tydelig preget. Han har nettopp – i detalj – fortalt Aftenposten en sensasjonell historie. Om grove lovbrudd begått av overvåkingspolitiet. Om hvordan han i 25 år har båret på en stor hemmelighet - om hvordan overvåkingspolitiet skal ha fabrikkert bevis mot Arne Treholt for å få ham domfelt for spionasje til fordel for Sovjetunionen.

Det har ikke gått én dag uten at jeg har tenkt på uretten vi begikk mot Treholt

Han er villig til å stå frem for Gjenopptagelseskommisjonen og påtalemyndigheten for å forklare seg, men ønsker ikke å stå frem med navn i Aftenposten. I alle fall ikke ennå.

Lettet

Det har bare gått ett døgn siden han for første gang snakket med Treholt-advokat Harald Stabell på telefon. Stabell ba mannen sporenstreks komme til Oslo, og gjennomførte torsdag et videoavhør av ham. Det to timer lange opptaket vil bli overlevert Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker.

— Jeg er veldig lettet. Det har ikke gått én dag uten at jeg har tenkt på uretten vi begikk mot Treholt, sier mannen.

Han er nå er i 60-årene, og ute av politietaten. Foran seg har han tjenestebeviset fra det som het Politiets Overvåkingstjeneste (POT) og andre dokumenter som bekrefter en fortid i POT.

- Hvorfor i alle dager har du ikke sagt dette tidligere?

— Ja, det kan du si. Jeg er ikke stolt over dette. Hva kan jeg si? Jeg har vært feig. Og jeg har veldig dårlig samvittighet.

Tenkte det var over

Mannen forteller at han var på nippet til å ringe Stabell da Stabell jobbet med Treholts siste begjæring om gjenopptakelse i 2008. Han håpet inderlig at Treholt skulle vinne frem.

— Det gjorde han ikke. Men da Treholt da sa at han ville sette punktum for saken, både for seg selv og sin familie, så tenkte jeg at ja, ja, da er det vel over, da, sier han.

Men det var det ikke. I forrige uke kom boken Forfalskningen - Politiets løgn i Treholt-saken med påstander om at et av de viktigste bevisene mot Treholt - pengebeviset - var forfalsket. Eksspaneren leste oppslag i Aftenposten om påstandene, og vurderte igjen å ringe Stabell. Men før han fikk seg til å slå nummeret, ringte Stabell ham. En venn av eksspaneren, som han hadde betrodd seg til, hadde tatt kontakt med Stabell og sagt at han han kjente en kar som trengte å lette sitt hjerte.

— Jeg ringte straks, og la igjen beskjed på svareren, sier Stabell.

Eksspaneren er beveget da vi spør ham om hva som gikk gjennom hodet hans da han hørte på Stabells melding på mobilsvareren.

— Endelig. Endelig skal jeg få dette ut, tenkte jeg, sier han stille.

Spanet

Mannen sier han var med på spaningen på Arne Treholt fra 1982 og frem til pågripelsen i januar 1984. I halvannet år var han del av et åttemannslag som kontinuerlig overvåket Arne Treholt og konen Kari Storækres leilighet i 2. etasje i Oscars gate 61. I en komplisert turnus tilbrakte han mesteparten av sin våkne tid i 3. etasje - med full videoovervåking og lydopptak av Treholts hovedstue - i så fall et åpenbart lovbrudd.

Vi var alle klar over at det ikke ble funnet særlig med penger som kunne knyttes til KGB i Treholts koffert

— En dag kom etterforskningslederen i Treholt-saken inn under lunsjen og sa at nå skulle han i banken og låne dollar for å ta bilde. Dette var etter at Treholt var arrestert, men før rettssaken.

- Er du helt sikker på tidspunktet, at det var før rettssaken?

— Ja. Helt sikker. Vi var alle klar over at det ikke ble funnet særlig med penger som kunne knyttes til KGB i Treholts koffert. Dette snakket vi mye om, vi i Treholt-teamet.

- Så du blander ikke dette sammen med den lovlige rekonstruksjonen som ble foretatt etter rettssaken i forbindelse med bevisopptak for Høyesterett?

— Nei, nei. Dette var før rettssaken.

- Så du at det ble tatt et nytt, forfalsket bilde med lånte dollar fra banken?

— Nei, det var guttene på «teknisk» som gjorde det. Jeg drev kun med spaning.

— Ble tatt snarveier

- Reagerte du ikke på det etterforskningslederen sa?

— Jo, jeg sa at slikt kan vi ikke gjøre. Jeg husker jeg sa da, eller muligens litt senere, at dette var brudd på strafferettslige regler.

- Ble du overrasket over hva etterforskningslederen sa?

— Jo, nei. Det ble jo tatt noen snarveier i POT.

- Hvordan reagerte etterforskningslederen på at du tok til motmæle?

— Han sa at det gjelder andre regler for POT, og hvis jeg hadde problemer med det, så kunne jeg finne meg en annen jobb. Det samme sa en kvinnelig kollega. Jeg ble truet til taushet.

- Men er det ikke rart at etterforskningsleder skulle snakke høyt om at han skulle begå lovbrudd?

— Alle visste at vi ikke hadde nok på Treholt. Skulle det endres på det, var det vanskelig å gjøre det uten å snakke om det.

- Var det ikke andre enn du som reagerte?

— Jo, det var spesielt én til som reagerte. Vi snakket om at dette burde vi få ut i media, men det løp ut i sanden. Du må huske at det var en ekstrem lojalitetskultur i POT. Bare tenk på at det har tatt meg 25 år før jeg snakket med dere. Da jeg senere sluttet i POT, var jeg fast bestemt på å skrive bok, men, men ....

- Manglet bevis

  • Hvorfor skulle etterforskningslederen gjøre dette?

— Fordi vi ikke hadde bevis for spionasje. Husk, vi hadde spanet på Treholt siden 1980, og aldri, ikke en eneste gang, sett noe som kunne minne om overlevering av dokumenter til russerne. Vi hadde ingenting! Dessuten var dette en personlig sak for etterforskningslederen. Han var stolt over pågripelsen, og var redd for at Treholt skulle slippe unna.

— Jeg tror nok også det spilte inn at POT hadde behov for en stor avsløring. Bevilgningene til POT var på retur etter at Gunvor Galtung Haavik ble tatt, men økte kraftig etter at Treholt ble pågrepet. Selv fikk jeg ta MC-sertifikat, og vi fikk en rekke nye motorsykler, sier han og trekker på smilebåndet.

Den tidligere spaneren anslår at anslagsvis 30 tjenestemenn og andre POT-ansatte var heltidsbeskjeftiget med Treholt-saken, inkludert etterforskere, spanere og teknikere. Han regner med at flere som deltok i spionjakten fortsatt er knuget av dårlig samvittighet. Han er ikke sikker, men tror ikke at det nødvendigvis var så mange av tjenestemennene som visste om den påståtte forfalskningen.

- Hva med daværende overvåkingssjef?

— Han er heller ikke nødvendigvis informert. Det var mulig å fabrikkere mye uten at han visste det.

- Hva med Treholt-aktorene, nåværende førstestatsadvokat Lasse Qvigstad og riksadvokat Tor-Aksel Busch?

— Nei, jeg tror etterforskningslederen kjørte sitt eget løp.

To politifolk navngis i boken Forfalskningen som POT-etterforskerne bak rapportene om de to hemmelige ransakingene.

— De to POT-ansatte som ifølge boken fabrikkerte pengebeviset, er to skikkelige gutter. Jeg vet ikke med sikkerhet om det var akkurat dem som fabrikkerte bildene. Jeg var ikke der. Det jobbet rundt ti aktuelle politifolk på teknisk avdeling. Men de som gjorde det, var under press og ble tvunget. Brorparten av de POT-ansatte var nok uvitende, men minst 10–15 nåværende og tidligere ansatte i POT kjenner til sannheten. Jeg håper de og enda flere står frem for Gjenopptagelseskommisjonen og legger korpsånden til side. Sannheten må frem, sier han.

CIA-hjelp

Han sier at POT fikk hjelp av amerikanske CIA til å klargjøre leiligheten i 3. etasje for den ulovlige videoovervåkingen.

— CIA-folkene holdt på i 10–14 dager. To amerikanere kom ens ærend over Atlanterhavet for å installere det som da var det mest avanserte opptaksutstyret. De boret seg gjennom det tykke gulvet i POTs dekkleilighet ned til Treholts leilighet i 2. etasje.

— Boret gikk uhyre sakte, slik at CIA-folkene kunne bore selv når Treholt eller fruen var hjemme, uten å bli avslørt. Det gikk så sakte rundt at det knapt var synlig at det beveget seg, og var knapt hørbart. En videolinse mindre enn et knappenålshode var alt som var synlig i taket i Treholts hovedstue.

Enormt spaningsapparat

Han sier at det døgnet rundt var to spanere i dekkleiligheten som fulgte så å si alt Treholt-familien gjorde – på søk etter fellende spionbevis. Intet som skjedde i den store stuen var skjult for overvåkerne.

Vi smilte og nikket gjenkjennende, slik joggere gjør til hverandre

— Vi så alt på en svart/hvit TV-skjerm. Vi noterte ned alt som kunne være av interesse. Vi kunne se når Treholt tok seg en lur på sofaen, lekte med sønnen i stuen eller når ekteparet hadde venner på besøk. Og straks vi så Treholt knytte på seg joggeskoene, gjorde vi det samme. Jeg har vel knapt noen gang vært i bedre form. Treholt var sprek, og vi måtte følge ham tett for å sjekke om han møtte KGB-kontakter eller kanskje la fra seg en melding til oppdragsgivere på avtalt sted.

- Men det må jo ha vært en gedigen risiko for at Treholt oppdaget dere hvis han kunne observere at de samme folkene til stadighet trente på samme tidspunkt som ham?

— Nei, ikke egentlig. Vi smilte og nikket gjenkjennende, slik joggere gjør til hverandre. Treholt tenkte nok at vi i likhet med ham var ute på vår faste løpetur. Spesielt ofte fulgte vi ham i Frognerparken.

POT-kilden spanet på Treholt i Norge. Da Treholt var i utlandet, var det annet team som fulgte ham.

— Vi hadde aldri noe bevis for at Treholt var russisk spion, til tross for uendelig mange timer foran TV-monitoren i dekkleiligheten, og i forfølging av objektet. På de mest heftige operasjonene kunne 10–15 biler være involvert i å følge Treholt på kjøretur. Du kan si det slik at jeg er blitt ganske godt kjent på Hadeland (Treholts hjemsted).

Rask ransaking

Eksspaneren forteller at han vet om to ransakinger av Treholts leilighet, men husker ikke noen datoer. Han sier det godt kan ha vært flere, uten at han vet om det.

POT har selv opplyst at de gjennomførte ransakinger 17. mai og 22. august 1983. På den siste datoen påstår politiet at de fant pengesedlene som angivelig skulle knytte ham til spionasje til fordel for Sovjetunionen.

I en rapport fra 22. august-ransakingen forteller tjenestemennene hvordan de anslo beløpet i Treholts koffert til anslagsvis 30.000 dollar, fordelt på tre konvolutter. De skal ha fotografert innholdet i Treholts attachékoffert på dobbeltsengen i soverommet. Det hele var, ifølge rapporten, unnagjort på 33 minutter.

Det er denne rapporten forfatterne av boken Forfalskningen påstår er fabrikkert.

— Jeg så de to fra POTs tekniske avdeling gå raskt i de rom vi videoovervåket, og til andre rom. De lette i bokhyller og andre steder. Treholts attachékoffert åpnet de på et bord i stuen, ikke på soverommet, som oppgitt i ransakingen 22. august. De tok noe hvitt ut av kofferten, kanskje konvolutter med penger. For de fant penger der. Men jeg så ikke det på video. På skjermen var det noe hvitt som også kan ha vært ett A4-ark. Monitoren var liten og i svart/hvitt – ikke i farger. Rett etterpå fikk jeg høre at de ikke fant så mye penger.

Spaneren sier han så at teknikerne hadde med seg kamera.

- Vi løp sammen, mens et håndjern bandt oss sammen

— Men minnet er litt svakt akkurat her. Jeg husker ikke om det ble tatt mange bilder, men jeg husker at de sa at det var så mørkt i leiligheten at de ga opp å få skikkelige bilder. Det sa det var nødvendig med blits, men droppet det, av frykt for å bli oppdaget av naboer eller andre som kunne være utenfor.

- Har du lyst til å treffe Treholt igjen?

— Akkurat det her jeg tenkt en del på, sier han.

Eksspaneren forteller at han, etter at Treholt var satt i varetekt på Politihuset i Oslo, løp sammen med Treholt på taket.

— Vi løp sammen, mens et håndjern bandt oss sammen. Vi ble jo ganske godt kjent etter hvert.

- Men ønsker du å treffe ham igjen?

— Hvis Treholt vil, så ja.

URETT: - Jeg er veldig lettet. Det har ikke gått én dag uten at jeg har tenkt på uretten vi begikk mot Arne Treholt, sier eksspaneren i en samtale med Aftenposten. Advokat Harald Stabell til høyre.FOTO: OLAV OLSEN, AFTENPOSTEN
Eksspanerens ID-kort fra! tiden i POT.FOTO: Olav Olsen, Aftenposten