Denne graden av personbeskyttelse kalles adressesperring kode 6 og innebærer at personenes bostedsadresse ikke er tilgjengelig i folkeregisterbasene, verken for offentlige myndigheter eller for privatpersoner. Kun folkeregisterpersonell i bostedskommunen og autoriserte personer i Skattedirektoratet har tilgang til opplysningene.

— Generelt kan jeg si at eksempler på forhold som utløser adressesperre er trusler om legemsbeskadigelse eller drap. Mange er ofre for vold eller trusler i nære relasjoner, sier seniorrådgiver Ida Dahl Nilssen i Kripos til VG.

Ifølge tall avisen har innhentet fra Skattedirektoratet, er 409 av de 817 personene som lever under kode 6, barn. I tillegg til adressesperring kode 6, finnes kode 7. Dette er en adressesperring som gir innsyn for langt flere ansatte i offentlige etater og som derfor ikke gir like god beskyttelse i alle situasjoner, men private har fortsatt ingen tilgang til informasjonen.

— Kripos har registrert cirka 650 personer som lever med adressesperre kode 6 og 273 personer på kode 7. At Skattedirektoratet har et høyere tall, skyldes blant annet at barnevernssakene ikke går via oss, sier Nilssen.

Hun opplyser at adressesperre kode 6 kun er ett av flere tiltak for å beskytte trusselutsatte personer.

— Andre tiltak kan være å gi vedkommende en voldsalarm, patruljere i området hvor vedkommende bor, sette opp en alarm eller ledsage vedkommende til spesielle møter. Man har også diverse rettslige beskyttelsestiltak som for eksempel besøksforbud og anonym vitneførsel, sier Nilssen.