På Betanien Hospitalet i Fyllingsdalen har avdelingsoverlege Eli Knudsen Ingnes klart et behandlingsopplegg, men til nå har helsemyndighetene sagt nei til pengehjelp. Fagfolkene sliter med å få satt unge overgripere på den helsepolitiske dagsorden.

Denne uken har behandling av unge seksuelle overgripere vært hovedtema på et seminar for den norske fagekspertisen innen barne— og ungdomspsykiatrien.

Utenlands har fagmiljøene det siste tiårene vært klar over at mange av dem som begår seksuelle overgrep er barn og unge.

Ned til førskolealder

Nye undersøkelser bekrefter at dette er tilfelle også her hjemme. I helseregion Nord registrerte et konsultasjonsteam i fjor 107 tilfeller av seksuelle overgrep mot barn. I 30 prosent av tilfellene var overgriperne under 18 år.

De fleste av de unge overgriperne er i alderen 18 til 15 år. Men det nordnorske teamet har også registrert at barn forgriper seg på barn. Den yngste overgriperen som er registrert i undersøkelsen var ikke mer enn syv år.

Andre fagfolk, blant annet Inge Nordhaug som leder et tilsvarende prosjekt i Helse Vest, sier til BT at han har opplevd å behandle barn med unormal seksuell atferd like ned til forskolealder.

Inntil for få år siden trodde forskerne at det nesten utelukkende var gutter og menn som ble seksuelle overgripere. Nå har også de første registreringene av kvinner og jenter som overgripere kommet.

Også jenter

I Norge kjenner forskerne ennå bare noen få saker der overgriperne har vært kvinner. I den nordnorske undersøkelsen er det registrert ett tilfelle.

Også overlege Eli Knudsen Ingnes ved barne- og ungdoms psykiatrisk avdeling på Betanien, bekrefter overfor BT at hun vet at unge jenter kan opptre som seksuelle overgripere.

Knudsen Ingnes er en av dem som har mest kompetanse på unge overgripere her til lands. Hun har jobbet systematisk med temaet i mer enn 20 år.

Siden 2001 har hun forsøkt å bygge opp et kompetanse- og behandlingssenter ved Hospitalet Betanien. Opprinnelig søkte hun om 21 millioner kroner til et fireåring prosjekt som blant annet omfattet både forskning, kartlegging, utredning og behandling.

Men til nå har hun ikke klart å få statlig støtte til prosjektet. Både Helse- og sosialdepartementet, Justisdepartementet, Barne- og familiedepartementet og Helse Vest.

— Vi møtte forståelse, men ikke nok til at resultatet er blitt penger, sier hun.

Både hun og hennes kolleger mener at den manglende viljen til bevilgninger kan bunne i at det både i og utenfor fagmiljøene er svært tabulagt å være opptatt av overgriperne.

Ikke behandlingsverdige

— I Norge har vi til nå konsentrert både behandlingstilbud og kompetanseoppbygging til ofrene for seksuelle overgrep. Jeg stiller meg spørsmålet om det både i fagmiljøene og ellers i samfunnet er en rådende oppfatning om at overgriperne ikke er verdige for behandling, sier hun.

På Betanien har hun likevel fått jobbe videre med prosjektet med beskjedne midler.

— Jeg gir ikke opp, sier hun til BT. Nå har hun sendt en ny søknad om prosjektmidler til Helse- og sosialdepartementet.

Opprinnelig ønsket Knudsen Ingnes å gi et behandlingstilbud til gutter mellom 15 og 18 år.

— Etter hvert som vi har fått mer kunnskap om unge overgrepene, forstår jeg at tilbudet også må omfatte jenter, sier hun.