ØIVIND ASK

Første juledag ligger den på mange bergenske middagstallerkener, kvalitetsmat med lange tradisjoner på Vestlandet.

Leif Bognøy er profesjonell kystfisker, og lever av det sjøen gir. På denne tiden av året er det et tøft yrke. Når kulingen står på fra nordvest bygger sjøen seg opp innover fjordstykket utenfor Manger, og bryter mot land. I det været får torsken på de beste fiskeplassene fred, og Leif Bognøy blir uten inntekt.

Gytetorsken

— Det er stor forskjell siden guttedagene, og særlig er det mindre av den store gytetorsken som kommer inn fra havet.

Den lokale torskestammen som han stort sett fisker på, har nok gått blitt redusert. Men inntrykket til Bognøy er likevel at den lokale stammen har holdt seg ganske stabil de par siste årene.

Leif Bognøy vet hva han snakker om. Han er 42 år og har fisket i området siden barneårene, da han var med faren. Også han var fisker.

Kvoten hans er på fire tonn torsk, og mesteparten sparer han på gjennom året slik at han kan levere nok til jul. Reglene er strenge, og han må holde regnskap for all fangsten. Bognøy kan ikke selge til andre enn fiskemottakene.

— Det har ikke vært det helt store fisket i høst, men etterspørselen er god.

Taretorsk

I desember fikk han utvidet først til seks tonn, deretter til fri kvote de siste ukene frem til nyttår. Men det hjelper ikke mye. Disse få dagene, med mye ruskevær, klarer han ikke å ta opp mer likevel. Fra 1. januar er kvoten igjen fire tonn.

Selv får han 25 kroner kiloet for levende torsk. Da er ikke fire tonn mye å leve av, men han har også kvoter på andre fiskeslag, bortsett fra sild og makrell.

På denne tiden av året beiter torsken helt oppi tangen, derfor setter Leif Bognøy garn innpå grunnene. Det er tangen som gir den flotte, røde taretorsken. Bognøy mener at rødfargen først og fremst er kamuflasje, for fargen på fisken varierer etter bunnforholdene. Torsken som holder seg på stein og sandbunn får en annen farge.

— Da blir det ikke samme stasen med oppdrettstorsken, som helst er gråsvart.