Overfor politiet beskriver han dagene og ukene etter ranet som de verste han har opplevd. Ikke veldig lenge etter at ranerne satte fyr på fluktbilene og stakk fra Sørmarka kom Toska hjem til rekkehusleiligheten sin i Smeaheia.

— Der satte jeg på TV klokken 11.00, og så at det var ventet en ekstra nyhetssending. Sendingen ble utsatt, men reporteren virket veldig alvorlig. Det ble sagt at to politifolk var skadet. Jeg fikk en panikkartet følelse. Cirka klokken 11.30 var det en pressekonferanse. Jeg så på ansiktene til politifolkene at det var noe alvorlig galt. De fortalte at det var en politimann som var blitt drept, sier Toska i et politiavhør onsdag 22. juni i år.

Da den selvutnevnte hovedarkitekten bak ranet fikk høre dette, fikk han, ifølge egen forklaring, en utrolig vond følelse.

— Den følelsen varte hele uken, og jeg var ikke meg selv, sier Toska til politiet.

Reiste til Østlandet

De første to ukene etter ranet bodde han i Skjeneholen 61. Disse ukene beskriver han i avhøret som de verste i hans liv.

— Etter to uker orket jeg ikke være i Stavanger-området mer, og reiste fra Smeaheia uten å ha sagt opp leieforholdet. Jeg reiste til Østlandet og ble der i cirka to-tre uker, forteller Toska.

I løpet av ukene på Østlandet ble Toska etterlyst. Onsdag 5. mai aksjonerte dessuten tungt bevæpnet politi mot en hel bygård i kvartalet Henrik Ibsens gate/Møllergata i Oslo. To firmaer Toska var involvert i - et hiphopmagasin og et markedsføringsselskap - hadde kontorer i bygården. Oslo-politiets beredskapstropp fant ikke Toska. To bager klær han hadde etterlatt seg var de ikke videre interessert i.

Under den første delen av oppholdet i Oslo var ikke Toska mer forsiktig enn at han gikk ut og tok seg en øl eller to på Grünerløkka. Men etterlysningen og razziaen stresset ham, og han skjønte han måtte rømme landet.

Glad han ble arrestert

— Jeg traff like før jeg reiste en 28-åring som kunne spansk. Han hjalp meg med å leie et hus i Granada. Jeg så at han vegret seg mot å hjelpe meg, men han klarte ikke å si nei da han ble spurt om hjelp, sier Toska i sin politiforklaring.

I Norge hadde han snakket med flere av de andre involverte i tiden etter ranet.

— Det var en som sa at «dette her er bare vondt, jeg lurer på når det blir bedre». Det ble også sagt at «disse pengene kommer jeg aldri til å få noen glede av», forklarer Toska.

En del personer som bare hadde hatt perifere roller i saken, ble også tilbudt utbytte. På den måten fikk de «blod på hendene» og et påskudd for å holde kjeft.

Toska rømte sørover i Europa med bil.

— Jeg var stadig innom internettkafeer og leste aviser. Jeg ble ikke i særlig godt humør av dette heller. Til slutt ble jeg tatt i Málaga. Dette var veldig uventet, og jeg ble overrasket da jeg ble arrestert.

Til politiet opplyser han også at han egentlig er glad han ble arrestert.

— Jeg hadde hatt helt håpløse vilkår for kontakt med de menneskene jeg var glad i. I tillegg føler jeg at jeg er blitt behandlet mye bedre i fengselet og av politiet enn det jeg hadde trodd på forhånd.

STAVANGER AFTENBLAD/BERGENS TIDENDE

REISTE FRA STAVANGER: - Etter to uker orket jeg ikke være i Stavanger-området mer, og reiste fra Smeaheia uten å ha sagt opp leieforholdet. Jeg reiste til Østlandet og ble der i cirka to-tre uker, forteller David Aleksander Toska.