Avdekkingen av betenkelige forhold i forbindelse med obduksjon og fjerning av organer ble tatt opp av Sonja Irene Sjøli (H) i spørretimen onsdag. Tønne innrømmet at VGs oppslag hadde vist eksempler på mangelfull praksis og sviktende informasjon.

Transplantasjonsloven av 1973 krever ikke eksplisitt samtykke fra pasient eller pårørende til at obduksjon blir gjort. Men dersom dersom avdøde eller hans familie har uttalt seg imot det, skal obduksjon ikke kunne gjennomføres. Med andre ord, dersom ingen sier noe, kan obduksjon skje uten av loven brytes.

Antatt samtykke –Dette prinsippet om såkalt presumert (antatt) samtykke går igjen i flere andre lands lovgivning, blant annet i den svenske. Det er også på linje med Europarådets tilleggsprotokoll til konvensjonen om menneskerettigheter og biomedisin, sa Tønne.

Han vil ikke endre loven slik at obduksjon krever uttrykkelig forhåndsgodkjennelse, men vil gripe inn overfor den praksis som det er avdekket uheldige eksempler på.

Ved innleggelse skal det gis informasjon om sykehusets adgang til å utføre obduksjon, men også om muligheten til å reservere seg. Dette må ifølge Tønne gjøres på en svært skånsom måte, og rutinene for dette vil bli gjennomgått.

Lite etikk Helseministeren innrømmer at gjeldende transplantasjonslov, som gir reglene for sykehusobduksjon, fokuserer lite på etisk forsvarlighet og respektfull behandling i forbindelse med obduksjon.

–På bakgrunn av de forhold som er kommet fram, mener jeg vi bør endre forskriften om obduksjon. Jeg kan nevne at den svenske obduksjonsloven har en egen bestemmelse om respekt for den avdøde. Statens helsetilsyn har vedtatt å nedsette et utvalg som skal se nærmere på de etiske spørsmålene, sa helseministeren.

Vev og organer som blir tatt ut i forbindelse med obduksjon, skal avgis til undervisnings— og forskningsformål. I utgangspunktet skal organene legges tilbake etter undersøkelsen.

–Dersom ikke det er mulig, skal likevel dette biologiske materialet håndteres på en etisk forsvarlig måte, sa Tønne.

NTB