Stortingsrepresentant Arne Sortevik fra Bergen er arkitekten bak det meste av Fremskrittspartiets nye skolepolitikk som ble vedtatt på landsmøtet i går.

Fremskrittspartiet vil nå innføre gratis, daglige skolemåltider for alle elever i grunnskolen, noe også Venstre nylig programfestet.

— Mange elever kommer på skolen uten matpakke og uten å ha spist skikkelig frokost hjemme. Er man tom i magen, blir man også tom i hodet. Mange kjøper også boller og brus i storfriminuttene.

- Oppdragende

— Skolemåltider handler ikke om å få en matpakke i hånden eller å umyndiggjøre foreldrene. Poenget er at barna selv skal ordne i stand måltidene, de skal spise i fellesskap og rydde opp etter seg. Derfor vil måltidene både ha en oppdragende og sosial funksjon, sier Sortevik.

Frp-landsmøtet var splittet om elevmåltidene. Motstandere hevdet at matpakken er et symbol på den enkeltes ansvar og advarte mot statliggjøring av også denne oppgaven.

— Er det fornuftig å bruke milliarder fra trange skolebudsjetter til skolemat?

— Sverige har ikke en dråpe olje, men har sett seg råd til skolemåltider i mange tiår, svarer Sortevik.

Ro og orden

Høyre-dreiningen av norsk skolepolitikk under Kristin Clemets blir bare blåbær mot den virkeligheten norske elever og lærere vil oppleve hvis Frp får bestemme.

Karakterer i orden og oppførsel fra tredje klasse på barnetrinnet er også viktig i Frp-skolen. Her er Sorteviks begrunnelse:

— Norsk skole er preget av uro og mobbing. Lærerne bruker enormt mye tid på å gjenskape arbeidsroen etter hvert friminutt. Mye undervisningstid går til spille på grunn av bråk, sier Sortevik.

— Frp vil ha karakterer i alle fag fra 5. klasse. Skaper ikke det flere skoletapere enda tidligere?

— Vi ønsker fokus på læring og å skape en kultur for at det er viktig å være flink på skolen. Store elevgrupper har fått seile sin egen sjø fordi mye av fokuset har vært på de svake elevene. Vi vet også at barn liker å bli vurdert og få vite hvor de står sammenliknet med andre. Ingen svake elever havner i gapestokken om vi innfører karakterer på barnetrinnet, mener Sortevik.

Reklame i bøkene

— Hvorfor skal elevene utsettes for reklamepress i skolebøkene?

— Reklame i skolemateriellet er bare ett grep for å finansiere bøkene. Den nye bokbransjeavtalen senker også kostnadene. Dessuten kan bøkene kan brukes lenger og utviklingen i skolens innhold gjør at vi i fremtiden ikke trenger trykte bøker i alle fag.

— Men skal det være fritt frem for å reklamere for hva som helst i skolebøker, for eksempel minimalistiske tekstiler som øker fokuset på utseende og sex blant de yngste?

— Jeg vil ikke sette meg som dommer over hva det kan reklameres for. Med vår politikk vil de foreldrestyrte driftsstyrene på skolene kunne avgjøre hvilke bøker de vil bruke, så dette vil gå seg greit til. Næringslivet vil jo heller ikke være tjent med å støte foreldrene med provoserende reklamebudskap, sier Sortevik.

Sortevik og mindretallet i programkomiteen fikk på landsmøtet også gjennomslag for at alt skolemateriell også i den videregående skolen skal være gratis. - En seier for prinsippet om at også den videregående opplæringen er en del av grunnutdanningen, sier Sortevik.