— Jeg blir bekymret når noen tror de bare kan nyte godt uten selv å bidra. Det å bevisst velge bort egen innsats – og motta hjelp som er ment for dem som virkelig trenger den – strider mot vårt verdifundament.

— Likeså er det uakseptabelt at noen begrenser andres frihet ved å spre frykt – samtidig som man selv nyter godt av rettsstatens beskyttelse, sa kongen i sin nyttårstale.

Den brukte han til å markere at det i 2014 er 200 år siden grunnloven ble laget på Eidsvoll.

— De som ga oss loven var også en svært mangfoldig gruppe – sett med datidens øyne. De 112 mennene som dannet riksforsamlingen på Eidsvoll representerte ulike samfunnslag, politiske ytterpunkter og et bredt aldersspenn. Noen var høyt utdannet, andre kunne verken lese eller skrive. Alle kom til orde og fikk være med og legge det selvstendige Norges fundament. Det ble en radikal lov – for sin tid, – påvirket av USA og Frankrike.

— Grunnloven beskytter folket – og sikrer folkestyret. Men den minner også om at det følger både rettigheter og plikter med det å være en samfunnsborger.

Kjærlighet

Kong Harald minnet om at Grunnloven sikrer befolkningen svært viktige rettigheter som ytringsfrihet og trosfrihet. Rettigheter som vi i dag tar for gitt, men som ikke er det i andre land.

— Grunnloven har utviklet seg i pakt med tiden - og sikrer i dag det norske folk rettigheter vi lett tar for gitt i hverdagen. Rettigheter som mennesker i mange andre land bare kan drømme om - og som de sloss for med livet som innsats.

En av de viktigste paragrafene i Grunnloven er den aller siste, ifølge kongen.

-Den sier at hvis noe av det som står i loven viser seg ikke å være til folkets beste og derfor bør forandres, så kan det behandles på nytt – og endres – av Stortinget. Det har blitt gjort mange ganger.

— En av de viktigste endringene skjedde da paragrafen som forbød jøder adgang til riket, ble opphevet. En annen viktig endring, som vi har feiret dette året, ga kvinner stemmerett. Loven må speile vår egen tid og virkelighet, ellers mister den sin relevans – og sin verdi.

- Grunnloven på lommen

Kong Harald poengterte at han selv lever med Grunnloven som fundament for sin gjerning, slik hans far og bestefar før ham.

— Denne eden varer livet ut. I kraft av den, forplikter jeg meg på Grunnloven hver eneste dag - til innsats for Norge og vårt folk.

Han viste til at Grunnloven ikke har vært truet på alvor siden andre verdenskrig, da kong Haakon sto trygt på dens side.

— For ham ville dét å innfri tyskernes krav om å innsette Vidkun Quisling som statsminister, være å svikte den eden han hadde avlagt. I troskap til Grunnloven tok han flere avgjørelser som verken var populære eller samlende i sin tid.

Kong Harald viste til at bestefaren, som en stadig påminnelse om denne eden, bar Grunnloven i lommeformat på sitt bryst gjennom de fem krigsårene.

— Jeg håper vi aldri igjen skal oppleve at Grunnloven står på spill. Allikevel kan vi verdsette at den gir oss muligheten til å leve som frie mennesker i et fritt land - og ikke ta den for gitt.

- Slipp ungdommen til

Kongen slo også et slag for de yngste og de eldste i samfunnet vårt.

— Flere av dem som var med og lagde grunnloven, var svært unge. Den yngste var 17 år gamle Thomas Konow fra Vestfold. De unges stemme slapp altså til selv når landets fundament skulle legges. Det er viktig å ta med oss videre. De unge må bli hørt og få være med å påvirke sin egen samtid.

Samtidig advarte han mot å ikke misbruke rettighetene som vi har opparbeidet gjennom grunnloven.

— Jeg lurer på hva 17 år gamle Thomas Konow ville sagt hvis han visste at ytringsfriheten – som han var med og kjempet fram for 200 år siden – også ble brukt til å mobbe medmennesker på internet En ung jente skrev til meg og fortalte at nettmobbingen nesten hadde ødelagt henne. Senere, gjennom møter ansikt til ansikt med mobberne, hadde det heldigvis tatt slutt – og livet var omsider i ferd med å rette seg igjen.

— La oss bruke 2014 til å feire våre friheter med klokskap.

Kjærlighet

Kongen startet og avsluttet nyttårstalen med å snakke om et annet viktig fundament i samfunnet - kjærligheten.

-Jeg tror ingen kan leve et helt liv uten kjærlighet. Men kjærligheten har mange ansikter. I høst kom det ut en bok som heter Erlik Kjærlighet. Denne består av samtaler med selgere av gatemagasinet som nå er etablert i mange norske byer. Alle har de en historie å fortelle om kjærlighet som noe avgjørende. Enten det er til en partner, et familiemedlem, en venn eller et kjæledyr. Mange har opplevd å bli sveket – og selv å svikte.

— Men utrolig nok blir ikke kjærlighetsevnen ødelagt allikevel. Den bygges opp igjen – gang på gang. Kjærligheten er et sted å feste blikket. Den gir oss retning og noe å styre etter. Den gir oss verdi som mennesker, og noe å leve for. På samme måte som kjærligheten er et fundament i menneskelivet, er Grunnloven et fundament for nasjonen Norge, sa kongen, som avlsuttet talen på følgende vis.

— Kjærligheten er et sted å feste blikket. Og Grunnloven er et sted å stå.