— Da jeg var yngre, var jeg lei meg for at jeg ikke ble født hundre år tidligere, slik at jeg kunne konkurrert med de store gutta som Nansen og Amundsen. Nå er jeg lettet over at jeg ikke ble født ti år senere, for da hadde det vært ordentlig tungt å imponere, spøker tidligere polfarer og nåværende forlagssjef Erling Kagge.

Sammen med Børge Ousland og Geir Randby var han i 1990 den første til å gå til Nordpolen uten hjelp utenfra. Senere var han den første alene til Sydpolen. Da han besteg Mount Everest i 1994, ble han den første til å nå jordens tre ytterpunkter.

Vil stenge Antarktis

Siden har mange slitt i Kagges fotspor. Faktisk så mange at erfarne klatrere er bekymret over kommersialiseringen av verdens høyeste fjelltopp, og forskere har tatt til orde for å stenge Antarktis for folk flest. Mens det var medierush på Kagges tid, trekker man så vidt på skuldrene når noen når et av verdens ytterpunkter.

— Vi er nok mer blaserte. Det kan være litt frustrerende for alle og enhver at folk ikke blir imponert når du har gjort noe du føler du bør få kreditt for, sier Kagge.

Ikke bare de mest ekstreme sliter med å finne nye utfordringer og muligheter til anerkjennelse.

Arrangementer som Birkebeineren som før var forbeholdt hardhausene, har nå hele 13.000 deltakere - 25 prosent av dem går for første gang. Birken er blitt in. Men for hardhausene er statusen i fare når realityserier og kulturkjendiser i kondomdress står på startstreken.

— Jeg forstår hjertesukket fra den frustrerte. Førstegangshendelser er unntaket, men så fort repetisjonene kommer inn, mister vi mye av beundringen og interessen. For å være synlig må man gjøre mer og mer ekstreme ting, fordi så mye er gjort fra før, sier studieleder og høyskolelektor Tone Reiten, ved instituttet for idrett og friluftsliv ved Høgskolen i Telemark.

Må være ekstremt

Det enkle friluftslivet er på defensiven. For å bli lagt merke til, gjelder det å klatre i Thailand eller i det minste kjøre utenfor løypene i Alpene.

— Med globaliseringen har vi fått verden og de ekstreme opplevelsene innpå oss. Det nære virker ikke til å være like mye verdt lenger, sier Reiten.

Reisebyrået Hvitserk og Eventyrreiser har spesialisert seg på turer til ekstreme strøk. I oppstartsåret 1997 tilbød Hvitserk fem turer. På ti år har interessen skutt i været. I år har de 36 turer til blant annet Grønland, Kilimanjaro, Elbrus og Mount Everest Basecamp. De måtte sette opp en ekstra tur til Sydpolen fordi interessen var så stor.

— Mange vil på tur. Men om det er for å vekke oppmerksomhet eller realisere seg, er vanskeligere å si, sier markedssjef Sissel Weng.

Hun tror turene kan gi en viss status i venneflokken. De har opplevd en klar endring i typen deltakere.

— I begynnelsen var det bare de aller tøffeste. Nå er det mer normalen. Dette krever mer av guidene våre. Vi får de aller fleste frem til målet, men det betyr fremdrift skritt for skritt og litt mer sjokolade underveis, forteller Weng.