Det er hittil ukjente sider ved livet til vår mangeårige finansminister som blir avdekket i boken Kleppepakke: 80-åringens egen beretning om sitt liv, fra guttedager i Bergen til eldrepolitiker i Oslo. Et langt politisk liv.

I en del kretser har NS-bakgrunnen vært kjent, men først nå blir den offentlig omtalt. Og det av Per Kleppe selv.

Fikk dødsbudskap i BT

Slik beskriver Kleppe hvordan han fikk vite at brorer Fartein var død:

«En dag i slutten av juni 1944. Jeg var på Vorland (på Sotra), oppe på rommet i andre etasje. Da jeg kom ned, merket jeg at de andre var merkelig tause. Det måtte ha hendt noe. En gav meg, uten et ord, Bergens Tidende, som nettopp hadde kommet. På førstesiden var et stort portrett av Fartein, der det sto han hadde falt i Nord-Russland like øst for grensen til finsk Lappland. Han var 18 og et halvt år gammel.

Jeg måtte legge meg på sengen, jeg kjente meg fortvilet og ganske maktesløs.»

Per Kleppe forteller om broren som en livaktig og omgjengelig gutt, i kontrast til han selv. På sine eldre dager bebreider han seg selv for at han ikke forsøkte å påvirke lillebroren sin bedre, for å hindre at han dro i krigen på Nazi-Tysklands side. Men han ville absolutt slåss mot bolsjevismen.

— Farteins skjebne ble for meg et sår som ikke har latt seg lege, skriver han.

Faren og jødeboet

Per Kleppe hadde et svært anstrengt forhold til sin far, advokaten. Ja, så problematisk var det at han ikke en gang nevner han med navn i boken.

Men han forteller at faren ble pålagt å registrere og bestyre boene til jødene som ble deportert fra Bergen høsten 1942.

Sønnen Per skriver at jobben sikkert ble utført samvittighetsfullt, selv om han neppe var særlig positiv til deportasjonene.

Faren var imidlertid overbevist nasjonalistisk, og gikk inn i NS høsten 1940, da Tyskland hadde hærtatt vårt land.

Etter krigen ble faren arrestert og dømt for landssvik. Familien ble ytterligere rammet, da en politimann som jobbet med landssvikoppgjøret drev moren ut av huset deres på Møhlenpris.

Også bestemoren, som Per Kleppe var nært knyttet til, døde som indirekte følge av krigshandlinger, hun fikk hjertestans under et alliert flyangrep mot Bergen.

Det var derfor en temmelig ensom og ribbet ung mann som høsten 1945 satte seg på toget til Oslo, og dermed forlot Bergen.

— Var det belastningen med en NS-familie som gjorde at du forlot Bergen for godt?

— Nei, det var kort og godt fordi bare Oslo hadde universitet den gangen. Og jeg var fast bestemt på å studere økonomi.

— Men Bergen hadde jo Handelshøyskolen?

— Ja, men det var ikke den typen økonomi jeg ville studere.

Kleppepakkene

Per Kleppe gikk inn i politikken på 40-tallet, fikk sine første posisjoner på 50-tallet og var både finans- og planleggingsminister på 70-80-tallet.

Mest kjent ble han for de såkalte Kleppe-pakkene, der partene i arbeidslivet ble enige om lave tillegg, mot at staten gav skattelette og garantere lav prisvekst.

I dag er han pensjonist, med klare signaler til dagens Ap-ledere:

— Programmet er for utydelig og kortsiktig.

— Hva synes du om dine yngre kolleger som Kjell Opseth, Finn Kristensen og Grete Knudsen, som alle har solgt seg til næringslivet etter innsatsen for folk og land?

— Nei,.. Jeg synes ikke noe særlig om det.

VOND TID: For første gang forteller tidligere statsråd Per Kleppe om sin vanskelige ungdomstid i Bergen, med NS-aktivister i familien, landssvik og død. I går lanserte han selvbiografien "Kleppepakke".<br/>Foto: Scanpix