Det går frem av eksportmeldingene i tidsrommet.

Tallet gjelder for eksporten av militært materiell til Bahrain, De forente arabiske emirater, Egypt, Saudi-Arabia, Oman, Kuwait, Qatar, Algerie, Libya og Jordan, skriver Aftenposten.no

Dette er alle land som av den anerkjente organisasjonen Freedom House har blitt kategorisert som diktaturer gjennom hele den aktuelle perioden.

— At Norge har eksportert krigsmateriell til disse landene for nesten 1,4 milliarder kroner, er ikke å anse som et begrenset omfang i norsk sammenheng, sier informasjonssjef i Norges fredslag Alexander Harang.

I en høring i Stortingets utenriks- og forsvarskomité kritiserte nylig flere organisasjoner den nåværende eksportpolitikken for militært materiell.

Organisasjonene ba komitéen stramme inn reglene for hvilke land som kan motta militært utstyr fra Norge, i lys av Den arabiske våren, som har vist flere regimers mest brutale sider.

- Burde ha lært oss en lekse

Vidar Helgesen var statssekretær i Utenriksdepartementet fra 2001 til 2005. Også han mener at den norske eksportpolitikken nå må ta inn over seg at verden er i forandring.

— Omveltningene i Nord-Afrika burde ha lært oss en lekse. Politikken der Vesten lenge understøttet antatt stabile, udemokratiske regimer i den arabiske verden har vært feilslått, og hensynet til innbyggernes frihet og rettigheter bør nå få en større plass i utenrikspolitikken. Norge bør bestrebe seg på å være på «den riktige siden av historien», sier Helgesen, som nå er generalsekretær i den mellomstatlige organisasjonen IDEA.

Helgesen mener Norge, som er ledende på en rekke andre områder, som støtte til humanitære intervensjoner («R2P») og forbud mot klasevåpen, nå må endre eksportpraksisen for å være mer konsistent.

- Skuffende av UD

— Vi må huske på at våpenindustrien og eksport av militært materiell er fullstendig legitimt. Et fullstendig demokratikriterium for våpeneksporten er nok hverken praktisk gjennomførbart eller ønskelig. Men eksempelet med eksporten til Libya viser at en innstramming av eksportpraksisen åpenbart er på sin plass, sier Helgesen.

Aftenposten.no har de siste dagene omtalt norsk militær programvare som var i ferd med å bli implementert hos Gadafis elitebrigader, da opprøret brøt ut og NATO til slutt grep inn med hjelp av norske F-16.

Den tidligere statssekretæren mener det er «skuffende, om enn ikke overraskende, at UD ikke later til å være i nærheten av å erkjenne at dette burde vært ugjort».

UD: - Vi har et strengt regelverk

- Nåværende statssekretær i UD, Gry Larsen: Kan Norge i ettertid trekke noen lærdommer av vår eksportpolitikk overfor regionen, sett i lys av Den arabiske våren?

— Vi tar løpende vurderinger knyttet til hvert enkelt land. Hvis situasjonen endres i et land, kan vi både tilbakekalle tillatelse, og gjøre endringer, sier Gry Larsen (Ap).

Larsen mener Norge har et veldig strengt regelverk.

— Slik skal det også være. Sammenlignet med andre land som eksporterer mye forsvarsmateriell, har vi et av de strengeste eksportregelverkene i verden, sier hun.

- Hvilke vurderinger ble gjort, da eksporten til disse landene ble gitt?

— Det er umulig å si nøyaktig «hvor grensen går» for hvilke land som skal motta militært materiell. Dette er en helhetsvurdering vi gjør for hvert enkelt land, hvor vi vurderer en rekke forhold, blant annet hvorvidt det er krig, eller fare for krig, i landet. Også menneskerettighetssituasjonen i landet er en del av denne vurderingen. Jeg opplever at det er stor enighet i Stortinget om dette regelverket.

- Menneskerettighetssituasjonen i disse landene ble altså ansett for å være god nok for eksport av militært materiell?

— Det er ingen tvil om at det er utfordringer knyttet til menneskerettigheter i disse landene. Dette tar vi også hensyn til når vi behandler spørsmålene om hva som kan eksporteres, og om vi overhodet skal tillate eksport, sier Larsen.

UD mener at det «de siste årene har funnet sted en begrenset eksport av varer i kategori B til Algerie, Egypt, Jordan, Oman, Libya, Saudi-Arabia og Tunisia».

Norges fredslag er uenig i denne virkelighetsbeskrivelsen.

— Mellom 2003 og 2010 er det eksportert norsk krigsmateriell til regionen til en verdi av nærmere 1,4 milliarder kroner. Dette er ikke å anse som et «begrenset omfang» i norsk sammenheng, sier informasjonssjef i fredslaget, Alexander Harang.

- Virkelighetsfjernt å kalle dette restriktivt

I retningslinjene for eksport, vedtatt av Stortinget i 1997, het det: «Utenriksdepartementets vurdering av disse forholdene omfatter en vurdering av en rekke politiske spørsmål, herunder spørsmål knyttet til demokratiske rettigheter og respekt for grunnleggende menneskerettigheter».

— Siden da har Norge tillatt eksport av militært materiell til arabiske diktaturer for 1,8 milliarder. Det fremstår for oss som virkelighetsfjernt å kalle denne praksisen «restriktiv», sier Harang.

Det har likevel, som UD skriver i den siste eksportrapporten, vært en nedgang i eksporten til landene i regionen de siste årene.

Men senest i 2008 ble det eksportert militært materiell av klasse B til en verdi av 172 millioner til Saudi-Arabia, noe som gjorde landet til den fjerde største mottageren av norsk militært materiell.

Flere land endrer eksportpraksis

Sverige og Storbritannia er blant verdens største eksportører av våpen og militært materiell.

Begge landene har, som følge av erfaringene etter Den arabiske våren, gjort tiltak for å stramme inn sitt regelverk for eksport til land med undertrykkende regimer.

For bare to uker siden vedtok den britiske regjeringen å skjerpe inn reglene for våpeneksport, slik at eksporten til et land raskere skal kunne stanses.

I Sverige ble regjeringspartiene og Socialdemokraterna i mai i år enige om å be regjeringen komme tilbake til Riksdagen med forslag til en ny krigsmateriellovgivning som skal ta sikte på å skjerpe kontrollen av eksport til ikke-demokratiske stater.

— Et tilsvarende vedtak fra Stortinget ville være på sin plass, mener Vidar Helgesen i IDEA.