ESPEN RASMUSSEN

TORE RØSVOLL

Den vanligste spareformen i Norge er å betale ned på boliglånet. Men idealet om å kvitte seg med lånet så fort som mulig står for fall.

Forlenger du den opprinnelige nedbetalingsplanen, reduseres den månedlige innbetalingen. Beløpet du sparer kan du sette i fond hver måned.

Ved normal avkastning kan du da bli gjeldfri like raskt som opprinnelig planlagt, og i tillegg sitte igjen med en pen gevinst.

184.000 kr i gevinst

Ta utgangspunkt i et boliglån på en million kroner med en løpetid på 15 år (se grafikk). Når vi dobler løpetiden, blir det om lag 2500 kroner mindre å betale på lånet hver måned.

Settes dette i fond, vil beløpet etter 15 år ha vokst til 863.051 kroner etter skatt — forutsatt at fondet gir en årlig avkastning på 10 prosent.

På dette tidspunktet gjenstår 678.839 kroner av huslånet. Dermed kan du innfri hele huslånet og i tillegg sitte igjen med 184.212 kroner i gevinst.

Gevinsten vil selvsagt variere med årlig avkastning på dine fond. Det forutsettes også at du sparer det samme beløpet hver måned i alle år og ikke selger deg ut av fondet underveis, eller faller for fristelsen til å bruke noe av de oppsparte pengene.

Innenfor 60 prosent

Rådgiver Agnes Bergo i Pengedoktoren advarer mot å stole blindt på banker som vil selge deg fond eller andre spareprodukter. Særlig om banken anbefaler aksjeindekserte obligasjoner, private equity eller eiendomsfond.

Disse kan ofte ha så dyre kostnader at det hadde vært mer lønnsomt å sette pengene i banken.

Agnes Bergo utelukker likevel ikke at det både kan være lønnsomt og riktig å utvide nedbetalingstiden på huslånet for å spare i fond. Men, sier hun, du bør ha en økonomisk trygghet i bunnen før du begynner å se på slike alternativer.

— Har du god kompetanse og utdanning, vil du trolig være sikker på at arbeidskraften din alltid vil være etterspurt. Har du i tillegg betalt ned på huslånet ditt slik at du er innenfor 60 prosent av verditakst, kan du vurdere slike produkt, sier Bergo.

Skeptisk til bankråd

Banksjef Øyvind Thomassen i Fokus Bank mener på samme måte at bare de med solid økonomi bør vurdere lånefinansiert sparing.

— Helst bør kunden ha et boliglån som ligger godt innenfor 60 prosent av takst, sier Thomassen.

Otto Risanger, uavhengig økonomisk rådgiver og forfatter av Pengeboka, sier folk skal være veldig forsiktige med å si ja til slike produkt. Særlig produkter som blir anbefalt av en selger i en bank.

— Vår finansminister Kristin Halvorsen sier det godt når hun hevder at vi må slutte å tro at bankrådgiveren er vår venn. De har et produkt de skal selge, som ikke nødvendigvis er til ditt beste, sier han.

- Må kjenne økonomien

Otto Risanger er likevel ikke kategorisk imot at folk med god økonomi finner alternative måter å spare i boligen på.

— Men det krever at du kjenner økonomien din godt og sjekker alle tilbud. Ta det med deg hjem og les alle papirer grundig. Sjekk også med noen utenforstående, noen som ikke tjener på at du velger et produkt hos dem, sier han.

Bergens Tidende/Adresseavisen