EU-kommisjonen la i går frem sitt kanskje mest omfattende og radikale reformforslag gjennom tidene. Det skal settes strenge krav til hvor mye CO2 hvert land får slippe ut. I kampen mot klimaendringene skal utslippene ned med minst 20 prosent innen 2020.

**Les også:

Kan gi 300 millioner ekstra til BKK**

Det kanskje viktigste virkemidlet for å lykkes blir et nytt og stramt europeisk marked for CO2-kvoter: Den som vil slippe ut, må også betale.

En av endringene i forhold til dagens regime er at også kull— og gasskraftverkene må punge ut for det de slipper ut. For de norske vannkraftselskapene er dette nesten for godt til å være sant.

Pengene rett i lommen

I dag får kraftprodusentene i Europa CO2-kvotene gratis, og de har hittil vært delt ut med rund hånd. Fra 2013 skal det strammes kraftig til, med færre utslippstillatelser og dermed dyrere kvoter.

Ifølge EU-kommisjonens egne tall ventes kraftprisen i Europa å øke med mellom 10 og 15 prosent innen 2020 på grunn av reformen. Kraftprodusenter som baserer seg på kull eller gass må kjøpe stadig dyrere kvoter. Regningen må de sende videre til forbrukerne, og prisene vil gå opp.

Her sitter norske kraftprodusenter på den gylne gren. 99 prosent av kraften som produseres i Norge, er vannkraft. Norge blir med i EUs kvotesystem, men fordi kraftverkene ikke slipper ut et eneste gram CO2, behøver de heller ikke betale noe ekstra.

Den økte kraftprisen får de derimot nyte godt av i fullt monn. Norske kraftselskapseiere kan stappe de ekstra kronene rett i lommen, der konkurrentene må bruke dem på dyre kvotekjøp.

- Høyere spotpris

— Disse regnestykkene er dramatisk vakre for norske kraftselskaper, sier Bill Schjelderup i energimeglerhuset Bergen Energi. Han beskriver EUs reform som «en ren gavepakke» til norske kraftprodusenter.

Det er ikke snakk om småpenger. Den norske kraftproduksjonen er på ca. 130 TWh i året. Om vi legger fjorårets snittpris i spotmarkedet til grunn, er produksjonen verdt ca. 29 milliarder kroner.

En prisøkning på ti prosent - som er det mest moderate anslaget gjort av EU-kommisjonen - vil dermed bety en ekstra fortjeneste til norske kraftselskaper på nesten tre milliarder kroner.

— Vi regner med en langt høyere spotpris for 2008, blant annet på grunn av CO2-prisen, sier energianalytiker Magnus Smistad i Bergen Energi.

— Over tid vil kvotesystemet gi en høyere kraftpris. Produsentene av fornybar energi vil utvilsomt tjene godt på dette, sier Henrik Hasselknippe, avdelingsdirektør i energianalyseselskapet Point Carbon i Oslo.

Prisene følger Europa

Den største norske kraftverkseieren, Statkraft, innrømmer at EUs tiltak er godt nytt for dem.

— Det er ingen tvil om at vi er veldig heldig stilt. Norge vil nå få betalt for det vannkraften er verdt, sett i et miljøperspektiv, sier informasjonssjef Knut Fjerdingstad i Statkraft.

Han sier de har gjort regnestykker på hva slags ekstra fortjeneste de kan ha i vente, men av konkurransehensyn vil han ikke røpe tall.

Norge har i mange år vært del av det nordiske kraftmarkedet, og kraftprisen påvirkes av tilbud og etterspørsel i hele Norden. Både de danske og svenske konkurrentene til norske kraftselskaper slipper ut CO2, og vil derfor måtte kjøpe kvoter. Totalt er nesten en fjerdedel av den nordiske kraftproduksjonen basert på fossilt brensel.

Det nordiske kraftnettet er også stadig sterkere koblet til resten av Europa gjennom strømkabler til kontinentet.

— De nordiske kraftprisene følger mer og mer de europeiske, fordi markedene blir sterkere koblet sammen, sier analytiker Henrik Hasselknippe i Point Carbon.

På den nordiske kraftbørsen, Nord Pool, er de ikke i tvil om at CO2-prisen alt i dag virker inn på kraftprisen.

— Vi har allerede sett at de to størrelsene følger hverandre, sier Nord Pool-direktør Torger Lien.

SLIPPER Å BETALE: Norge blir med i EUs kvotesystem, men fordi kraftverkene ikke slipper ut et eneste gram CO2, behøver de heller ikke betale noe ekstra. Norske kraftprodusenter sitter med andre ord på den gylne gren; 99 prosent av kraften som produseres i Norge er vannkraft.