I dag starter behandlingen av den første krigsforbrytersaken i Norge siden 2. verdenskrig. En 41 år gammel norsk statsborger, opprinnelig bosnisk muslim, er tiltalt for alvorlige overgrep mot 18 sivile serbere under krigen i Bosnia-Hercegovina.

I retten i dag sto 41-åringen rolig og stirret ned i bordplaten mens han hørte statsadvokaten lese opp tiltalepunktene, som omhandler de grufulle handlingene det påstås han har begått, skriver Aftenposten.no.

— Erkjenner du straffskyld for noe av dette? spurte tingrettsdommer Finn Haugen.

Tiltalte løftet blikket mot dommeren og svarte klart:

— Nei.

Forsvarer Heidi Bache- Wiig opplyser overfor dommeren at tiltalte erkjenner deler av det faktiske i saken, knyttet til pågripelser av noen av ofrene. Men det vil tiltalte komme tilbake til i sin forklaring.

Tortur og voldtekt

41-åringen flyktet ifølge Folkeregisteret til Norge i 1993. Han har først bodd i Gjøvik, og deretter flyttet til Oslo. Han har levd et stille liv sammen med sin kone og to barn, som nå er i tenårene. Han har jobbet som spesialpedagog, og fikk norsk statsborgerskap før fortiden som befalingsmann i Croatian Defence Forces (HOS) innhentet ham. Mannen ble pågrepet av norsk politi i begynnelsen av mai i 2007.

Ifølge tiltalen skal mannen ha vært soldat i HOS, som var i konflikt med serbiske militære. Mellom mai og oktober 1992 ble sivile serbere internert i leiren Dretelj. I forbindelse med interneringen av 18 sivile serbere er 41-åringen tiltalt for forbrytelser mot menneskeheten, overgrep mot sivile, frihetsberøvelse i strid med Folkeretten, tortur og voldtekt under krigen i Bosnia.

De internerte sivile serberne skal blant annet ha blitt utsatt for omfattende voldsbruk, tvunget til å drikke urin, utsatt for fiktive henrettelser og annen tortur, og de skal ha blitt voldtatt.

Finjus første dag

Rettssaken går i den største rettssalen i Oslo tingrett, sal 828, der blant annet terror-rettssaken mot Arfan Bhatti gikk for få måneder siden. Det er satt av hele åtte uker til rettssaken, som er ventet å koste den norske stat store summer. Slike internasjonale rettssaker får vanligvis en samlet prislapp på rundt åtte millioner kroner.

Denne uken vil det kun være rettsmøte i dag. Da vil retten ta opp spørsmål knyttet til lovanvendelse og foreldelsesfrister. I dag vil både forsvarer og aktorat gi en juridisk prosedyre knyttet til nye bestemmelser i straffeloven, som først trådte i kraft 7. mars i år. Handlingene det vises til i tiltalen, ble begått i 1992. Et stridsspørsmål blir hvordan loven om tilbakevirkende kraft skal tolkes i denne sammenheng.

Til Aftenposten sier forsvarer Heidi Bache-Wiig i dag at hun mener tiltalen må avvises.

— I Norge dømmer vi etter norsk lov. Både straffeloven og grunnloven slår fast at det skal skje med de lover som gjelder når gjerningen begås, ikke med tilbakevirkende kraft, sier forsvareren.

Dessuten var ikke tiltalte norsk statsborger i 1992 - han var bosnisk statsborger. Handlingene ble dermed begått av en utlending i utlandet. Retten må derfor ta stilling til om mannen kan fremstilles i en norsk rettssal for disse handlingene.

Innføring om krigen

Etter dagens rettsmøte må dommerne ta stilling til finjusen som legges frem. 1. september settes retten igjen. Dersom retten kommer frem til at saken kan behandles i henhold til tiltalen, fortsetter rettssaken på vanlig måte med aktors og forsvarers innledning.

— Dette er en særegen sak i Norge. I Norge har vi ikke hatt krigsforbryterparagrafer før i år. Derfor har vi lagt opp saken på en noe annen måte, sier tingrettsdommer Finn Haugen.

Dermed blir det altså ikke en helt vanlig saksgang likevel. Vanligvis får tiltalte mulighet til å avgi sin forklaring i rettssakens startfase, men i denne sammenheng har aktoratet, statsadvokat Pål Lønseth og og politiadvokat Jan Eirik Thomassen i Kripos, kalt inn sakkyndig professor Svein Mønnesland ved Universitetet i Oslo, for å gi retten en innføring i krigene på Balkan i 1992. Deretter vil Kripos-etterforskere gi sin forklaring. Ifølge Oslo tingrett vil trolig tiltalte avgi sin forklaring onsdag 3. september.

Under rettssaken vil det føres over 40 vitner. Mange av vitnene er hentet inn fra andre land. Noen vil bli hørt over videolink fra blant annet Haag, Sarajevo, Beograd, USA og Australia. Foreløpig anslås det at aktoratets vitneførsel starter 15. september.

Ferske lovparagrafer

Den tidligere muslimske bosnieren står tiltalt for brudd på to ferske paragrafer i straffeloven av 2005 - som tredte i kraft 7. mars i år. Stortinget vedtok de nye straffelovsbestemmelser nettopp fordi Norge skulle kunne føre internasjonale strafferettssaker av dette slaget.

Denne nyere delen av straffeloven tar utgangspunkt i Roma-vedtektene fra 1998, som også danner grunnlag for Den internasjonale straffedomstolen i Haag. Domstolen i Haag skal tre inn og behandle krigsforbrytersaker i de tilfellene der de enkelte statene ikke kan eller vil forfølge dem. Men nå er det altså en åpning for at en krigsforbrytersak kan føres i Oslo tingrett.

Rettssaken som startet i dag blir dermed historisk. Retten beveger seg inn i upløyd mark i forhold til hvordan de nye lovparagrafene skal tolkes. Dette blir den første krigsforbrytersaken i Norge siden krigsoppgjøret etter andre verdenskrig.

Spørsmål om erstatning

Dersom rettssaken kommer til å gå som planlagt, vil bistandsadvokat Eva Frivold representere 11 av de 18 ofrene. De hun ikke representerer, har enten dødd etter at ugjerningene ble begått, eller ønsker ikke å vitne mot 41-åringen.

Det store spørsmålet hun vil være opptatt av, er hvorvidt hennes klienter kan tilkjennes erstatning. Siden ugjerningene ble begått i utlandet, har de i utgangspunktet ikke krav på statlig voldsoffererstatning. Men det mener bistandsadvokaten at staten bør være beredt til å betale.

— Når Norge er beredt til å forfølge en slik sak, er det min oppfatning at Norge også må være beredt på at ofrene skal få en erstatning, sier Frivold.

Aftenposten / Bergens Tidende

POLITIET
POLITIET