Værstatistiker Bernt Lie i Bærum vet ikke om han skal tro sine egne øyne når han ser på temperaturoversikten, eller på sin egen plen for den saks skyld.

– Jeg skulle vært i gang med snørydding nå, men her er ikke snø i mils omkrets. Saken er at plenen er grønn som på en sommerdag, og den skulle absolutt vært klippet, sier han til NTB.

Rekordvarmt

Det er særlig Vestlandet sør for Sognefjorden, og størsteparten av det østafjelske som har opplevd en helt uvanlig høst. Også lenger nord, med unntak av Finnmark, har det vært mildere enn normalt, men det er Sør-Norge som aldri har opplevd maken.

– Den ene rekorden etter den andre har falt, sier Bernt Lie, som administrerer en egen nettside der tallene finnes.

Den største temperaturrekorden for en enkelt dag er registrert i Tafjord i Sunnmøre. Torsdag 16. november var det 15,5 grader her, og på denne datoen har det aldri tidligere vært varmere enn 13,1 grader (1958).

Og vått

Som folk flest har kjent på kroppen har det også vært en våt høst. Bernt Lie ser ingen grunn til at strømprisene skal være så høye, for regngudene har gitt sine gaver fra seg.

– Det har vært vått mange steder, og i Rogaland ble det slått en ettertrykkelig rekord, forteller Lie.

Hundseid i Vikedal i Vindafjord er det normalt våteste stedet i Rogaland. Her faller det normalt 270 millimeter nedbør i november. I år har det falt 711 millimeter.

– Det er fylkesrekord for november, og bare 52 millimeter mindre enn normal årsnedbør på Blindern, sier Bernt Lie.

På Blindern er det for øvrig målt til sammen 370 millimeter nedbør til sammen i høst (september, oktober, november), og det er 50 prosent mer enn normalt.

Helt i ulage

Lie karakteriserer årets høstmåneder som fullstendig i ulage. Temperaturene har mange steder vært vårlige, ja nesten sommerlige, og værstatistikeren går nå bare og venter på meldingen om at noen finner blåveis i desember.

Storm Weather Center mener at den spesielt varme og våte høsten henger sammen med kraftige kuldebølger og mye snøfall i deler av Canada og USA.

Jetstrømmen har vært usedvanlig hissig over den nordlige halvkulen denne høsten, og det er primært denne strømmen av kraftig vind som lager lavtrykkene som pøser regnvær og varmebølger mot Norge.

– For øyeblikket har jetstrømmen «låst» seg i et fast svingemønster, et mønster som opprettholder varmebølgen over Europa og kuldebølgen vest i Canada og sentrale Nord-Amerika, heter det i en pressemelding fra værsenteret.