Kontrakten for den nye kols-studien signeres i dag på Haukeland Universitetssykehus. Med en ramme på 92,5 millioner kroner er undersøkelsen det største forskningsoppdraget som noen gang er inngått ved sykehuset.

– Dette blir også den største studien om kols i verden. Internasjonalt er det 2700 forsøkspersoner, og av disse er nesten en tredjedel herfra. Det viser hvor langt fremme vi er på dette området, sier professor Per Bakke. Han er avdelingsleder ved Lungeavdelingen og prosjektleder for studien.

Siden 1985 har Lungeavdelingen kartlagt utbredelsen av lungesykdommen kols i Hordaland. Nå begynner forskerne på et nytt omfattende prosjekt.

– Tungt i hverdagen

En av studiedeltakerne blir Oddvar Pedersen (61) fra Askøy. BT møter ham på kontroll på lungepoliklinikken. Det er tid for å teste hvordan det går med lungene.

– Pust ut alt du kan nå! kommanderer bioingeniør Rita Oppedal.

Oddvar tar sats og blåser alt han er god for i slangen. Vel ferdig hoster han og spytter ut slim i vasken.

– Jeg merker sykdommen i hverdagen ved at jeg er kortpustet og har problemer med brystet. Trening og medisiner har hjulpet en del, men jeg har jo helt klart begrensninger, sier Pedersen.

Det er 3-4 år siden han fikk diagnosen kols, etter flere runder hos legene.

– Det startet med et par lungebetennelse som kom tett. Legene sa lenge at det var astma, men da jeg kom til Haukeland fikk jeg vite at det dreide seg om kols, forteller han.

Nettopp denne forvirringen skal studien bidra til å forhindre, forteller Bakke.

– Siden kols er en samlebetegnelse på lungesykdommer som blokkerer pusten, vet vi ikke så mye om hva som utløser symptomene hos hver enkelt pasient. Både kronisk bronkitt, kronisk astma og emfysem er en del av kols-begrepet. Hittil har pasientene fått mye den samme behandlingen. Vi håper studien vår kan si oss mer om hva som skjer nede i lungene og hvordan sykdommen utvikler seg. Da vil vi kunne gi behandling som er mer målrettet for hver enkelt, sier han.

Lager egen organisasjon

92,5 millioner er oppsiktsvekkende mye penger for en studie som skal vare i tre og et halvt år. Bakke forklarer de høye kostnadene slik:

– Vi bygger opp en egen organisasjon på rundt 15 personer, pluss stipendiater, som skal jobbe på heltid med studien. Vi har fått et eget lokale med nytt apparatur. Når vi skal følge 1200 mennesker såpass tett, koster det mye penger. Røntgen er for eksempel veldig dyrt, og testene av arvemateriale koster også mye, sier han.

Halvparten av deltakerne er pasienter med kols, mens de 600 andre er kontrollpersoner som er friske. Mange av deltakerne var også med på den forrige studien ved avdelingen, kalt GenKols.

– Da så vi på betydningen av arv og gener for å utvikle kols. Nå vil vi undersøke hvordan sykdommen utvikler seg over tid. Totalt vil hver deltaker bli testet åtte ganger. I tillegg ringer vi opp de kols-syke hver måned, sier Bakke.

Oddvar Pedersen tvilte ikke et sekund på at han skulle være med.

– Nei, alt som kan gi kols-syke en bedre hverdag er positivt. Det er ikke sikkert kunnskapen vil hjelpe meg, men det kommer jo generasjoner etter dette, sier Askøy-mannen.

Vil utvikle kols-medisin

Det er det britiske legemiddelfirmaet GlaxoSmithKline som betaler for undersøkelsen. Avtalen er inngått av Innovest AS, et firma som eies av Helse Bergen og Universitetets forskningsstiftelse Unifob. Som motytelse vil GlaxoSmithKline få tilgang til resultatene av puste— og lungeprøvene, men i anonymisert form. Prøvene kan brukes i arbeidet for å lage bedre medisiner for kols-syke – et marked som er i kraftig vekst. Verdens helseorganisasjon tror kols vil bli verdens tredje vanligste dødsårsak innen få år.

Bakke er ikke betenkt over å bli privatfinansiert på denne måten.

– Nei, dette er administrert gjennom Innovest, og det er de som betaler ut lønnen vår. Vi har fått penger fra GlaxoSmithKline før, og har aldri hatt problemer, sier professoren.