Arrangørene rigger ned i plaskregnet utenfor konferansesenteret, mens utslitte og nedslåtte deltakere venter utålmodig på nyheter fra de innerste møtesirkler. Køene i kaffebarene er omtrent like saktegående som fremdriften i forhandlingene.

En dyster stemning har grepet klimamøtet som etter planen skulle vært ferdig fredag kveld.

Miljøvernminister Erik Solheim har utsatt hjemreisen og håper han rekker Stortingets behandling av miljøbudsjettet mandag. Flere ministerkolleger har allerede satt kursen mot flyplassen.

Lite fremskritt

Klokken fem skulle det sørafrikanske presidentskapet etter planen informere om status i forhandlingene.

— Det er jo et fremskritt at vi visstnok endelig skal få litt informasjon. Vi vet omtrent like lite som dere, sier en kilde i den norske forhandlingsdelegasjonen.

Norge tilhører ikke i gruppen av 24 land som er utpekt til å sy sammen et kompromiss i forhandlingene. Hvordan et slikt kompromiss fra Durban vil se ut, er ved 18-tiden fortsatt helt i det blå.

Delegasjonene ventet spent på informasjon i plenumssalen, og det begynte å røyne på tålmodigheten hos de mange delegasjonene som ikke hadde fått oppdatert informasjon på mange timer.

Et mulig utfall er at møtet avsluttes uten annet resultat enn at man er enige om å fortsette forhandlingene på nyåret.

Prestisjenederlag

Det ville i så fall være et stort prestisjenederlag for det sørafrikanske vertskapet.

Presidenten for klimamøtet, Sør-Afrikas utenriksminister Maite Nkoana-Mashabane kom omsider på podiet i 18-tiden og kunngjorde at møtene fortsetter og håpet at landene skulle klare å samle seg som en tekst som alle kunne akseptere. Det betyr i praksis at et mulig utfall i Durban kan trekke langt ut i de små timer.

En rekke land er dypt frustrert over måten Sør-Afrika har ledet forhandlingene på. Misnøyen er også sterk i den norske delegasjonen.

Et av forslagene som har lagt på bordet lørdag, er at en ny klimaavtale skal være forhandlet ferdig innen 2015, og tre i kraft senest i 2020. De store utslippsnasjonene USA, Kina og India stritter imidlertid imot en avtaletekst som innebærer at de må påta seg juridiske forpliktelserom utslippsreduksjoner.

Utsatt til neste år?

Et annet sannsynlig utfall er at Kyotoprotokollens fremtid blir utsatt til neste års klimatoppmøte i Qatar. Kyotoprotkollen utløper i 2012, og pålegger 37 industriland, deriblant Norge, forpliktende utslippsmål.

— Et stort flertall av landene er misfornøyd med ambisjonsnivået det nå legges opp til. Jeg er enig, for dette er selvsagt ikke godt nok. Heldigvis skjer det mye positivt i mange land uavhengig av det som man klarer å samle seg om på klimamøtene, sier Solheim, og viser til redusert avskoging i Brasil og tiltak i en rekke andre land.

I forslaget som nå ligger på ministernes bord, skal alle landene forplikte seg til en ny avtale, men det er høyst uvisst hvor juridisk bindende den faktisk blir. Store u-land som Kina og India stritter fortsatt imot noe som forplikter dem juridisk til å kutte sine klimagassutslipp.

Leder i Norges Naturvernforbund, Lars Haltbrekken, sier at forslaget som nå ligger på bordet, på langt nær er godt nok.

— Uansett hvordan dette møtet ender, så kan vi slå fast at vi ikke har fått på plass en avtale som er ambisiøs nok. Nå skyver man problemene foran seg, og utslippene vil fortsette å øke de kommende årene. Det øker sjansene for en temperaturøkning som kan gi farlige klimaendringer mange steder i verden, sier Haltbrekken.