— Den største utfordringen nå fremover blir å konsentrere oss om de statlige etater som ikke kan bli omgjort til AS, sier han og nevner konkret de tre som nødvendigvis må være en del av offentlig virksomhet også i fremtiden. Det er i samarbeid med sosialminister og partifelle Ingjerd Schou han holder på med dette arbeidet.

Arbeidet i felten med å samordne deres virksomhet er allerede begynt, sier han og understreker at dette blir i praksis den største reformen på flere tiår. Den har store dimensjoner:

Passiv utbetaling

— 16.000 mennesker i stat og kommune er sysselsatt i disse etatene, og i all hovedsak har de til oppgave å betale ut penger til folk. De burde heller ha som oppgave å hjelpe folk til å greie seg selv.

Med bedre organisering bør det være mulig å hjelpe 100.000 av de 400.000 nordmenn mellom 20 og 67 år som ikke er i arbeid og kan greie seg selv. Oppnår vi det, vil staten spare et tosifret milliardbeløp hvert eneste år, sier han.

Nok av jobber

— Er det arbeid til dem?

— Ja visst, for ingen må være i tvil om at vi i tiårene fremover trenger mer folk til å bemanne sykehjem, barnehager og andre omsorgsoppgaver.

— Behøver det bli så mye politisk bråk om dette?

— Det burde ikke bli det. Her er det store gevinster både for den enkelte og det offentlige. Jeg vil selvsagt ikke utelukke at det kan bli noe bråk, for det blir nødvendig med noen klare grep når det gjelder omorganisering av tjenester og visse endringer i de økonomiske støtteordningene, sier Victor D. Norman.