Det begynte i 1991, da Sven Mollekleiv startet sitt årelange kjærlighetsforhold til Norges Røde Kors med å få både konflikten i Somalia og krigen i Bosnia i fanget.

Stikkordet for mye av hans virksomhet som generalsekretær, er reising. Både i innland og utland. Ikke minst er han opptatt av, og imponert over, den innsatsen de tusenvis av frivillige gjør i Norge.

— Jeg begynte med en gang å reise rundt i distriktene i Norge. Jeg traff tusenvis av de frivillige i organisasjonen, forteller Mollekleiv, og er full av beundring for den innsatsen de gjør. Han har fortsatt med å reise rundt i landet, og besøker organisasjonens folk hver uke.

Voldsom utvikling

Når han startet sitt arbeid som generalsekretær, hadde Norges Røde Kors rundt 122. 000 medlemmer landet rundt. Mollekleiv mente det var et betydelig potensial for å verve flere. Som sagt, så gjort.

— Jeg mente at den eneste grunnen noen kunne ha til ikke å være medlem i Røde Kors måtte være at de ikke var blitt spurt.

Dermed ble folk spurt. Til de grader. Ti år senere er medlemstallet i underkant av 300.000. Men Mollekleiv understreker at det ikke bare gjelder å skaffe medlemmer som betaler sin medlemskontingent.

— Folk må spørres om igjen. Hele tiden. Ikke bare om 200 kroner i året, men om å gi av sin tid. Til å lese lekser sammen med innvandrerbarn, til å betjene kontakttelefonen for barn og ungdom, til å være besøksvenn, forteller han engasjert.

Genevekonvensjonene

Den avtroppende generalsekretæren er svært opptatt av at det er viktig å kjempe for Røde Kors sitt mandat, og understreker at Røde Kors er til stede for å ta parti for ofrene, og at organisasjonen skal ha tilgang til alle krigens ofre.

— Vi er til for å forsvare Genèvekonvensjonene, vi er dens beskytter. Røde Kors skal ha tilgang til alle krigens ofre, og tar parti for ofrene, sier han.

Dette betyr at Røde Kors blir i områder der andre hjelpeorganisasjoner trekker seg ut. Dette gjelder ikke minst i Afghanistan, som hjelpeorganisasjonene har flyktet fra etter terrorangrepene i USA.

— Vi har fremdeles 22 Røde Kors-delegater der, sammen med rundt 1.000 lokale frivillige, sier Mollekleiv, som er rystet over det vanvittige som er skjedd i USA.

— Angrepene i USA er et hensynsløst angrep på menneskerettighetene. De slaktet ned tusenvis av mennesker og skapte frykt. Frykten gjør vondt og er ikke noe man kan stille seg likegyldig til, sier Mollekleiv, som frykter konsekvensene av en gjengjeldelsesaksjon.

Å bry seg

Den avtroppende generalsekretæren er veldig opptatt av at Røde Kors står for humanitet, og mener det hele rett og slett handler om å bry seg om andres lidelser.

— Jeg vil aldri slutte med å oppfordre om å aldri la være å bry seg. Alle kan ikke hjelpe alle, men alle kan bry seg om noen, sier han.

Nettopp disse ordene vil han ta med seg når han nå går til en jobb som vil gjøre ham i stand til å ta mer vare på sin nærmeste familie, et ikke uvesentlig aspekt ved den beslutningen han har tatt. Helt tapt for organisasjonen er han imidlertid ikke, han akter å fortsette som frivillig.

— Jeg har Røde Kors i blodet, i hver fiber i kroppen, avslutter Mollekleiv.

Sven Mollekleiv jobber i Norges Røde Kors fram til midten av november, deretter overtar han som personaldirektør i Det Norske Veritas.

- En enestående person

Thorvald Stoltenberg er president i landsstyret i Norges Røde Kors, og beklager sterkt at Sven Mollekleiv nå trekker seg som generalsekretær.

— Han er en enestående person som betyr mye for Røde Kors, og en mann som har alle de egenskaper en generalsekretær bør ha, nemlig kunnskap og engasjement, så jeg beklager det, men jeg respekter det, sier Stoltenberg.

Han har forståelse for at 10 år som generalsekretær er nok, og legger til at Mollekleiv er høyt skattet av alle i Røde Kors.