Det fastslår et utvalg, som på oppdrag fra Justisdepartementet, har laget NOU-rapporten «Ett politi – rustet til å møte fremtidens utfordringer» — også kalt Politianalysen.

Utvalget, har profilerte topper som politidirektør Odd Reidar Humlegård og PST-sjef Marie Benedicte Bjørnland, som medlemmer.

22. juli-kommisjonen avdekket store mangler i politiets operative systemer. Den fastslo at «myndighetenes evne til å beskytte menneskene på Utøya sviktet. En raskere politiaksjon var reelt mulig. Gjerningsmannen kunne ha vært stanset tidligere 22/7.»

Hadde politibiler vært utstyrt med moderne kommunikasjonsutstyr, kunne Anders Behring Breivik vært stoppet før han kom til Utøya. Og den massive kommunikasjonssvikten om oppmøtested ved Utøya kunne vært unngått.

Ikke satt i gang

I den ferske Politianalysen står det at «noen av disse manglene er utbedret, med nye systemer for blant annet riksalarm og mannskapsvarsling. For andre områder foreligger det per dags dato ikke konkrete planer for å få på plass nye systemer.»

Utvalget skriver at politioperative områder som ikke er dekket av IKT-moderniseringen er «forebygging, etterretning, trafikk, orden, operasjonssentraler og redning. Dette er selve spydspissen i politiets arbeid med å forebygge og bekjempe kriminalitet.»

Lederen av politianalyseutvalget, Arne Røksund, sier at 22. juli «var en skremmende vekker for politiet», og at det er behov for strakstiltak for å styrke det politioperative arbeidet:— Når det kommuniseres i dag går det på samband og tekstmelding. Det er ikke fast standard at en hartilgang på nødvendig informasjon direkte i bilene.I stedet må en ringe operasjonssentralen for å få informasjon, noe som er veldig tungvint, sier Røksund.Ofte er det også kø hos operasjonssentralen.

Røksund forteller også at dersom en operasjon beveger seg fra et distrikt til et annet så er det tungvint å dele informasjon fordi de ulike distriktene ikke har tilgang på hverandres datasystemet.

— Det en da må gjøre er å ta en utskrift av loggen og sende det over med e-post til det andre distriktet.

Under vurdering

Justisminister Grete Faremo sier at «22. juli–kommisjonen pekte på grunnleggende svikt i vår beredskap.» Samtidig sier hun det er utarbeidet handlingsplaner for å håndtere utfordringer som ikke dekkes av merverdiprogrammet.

Politidirektoratet opplyser at operasjonssentralene vil få nye, oppdaterte og digitale kart, samt at det skal vurderes om kartverket kan gjøres tilgjengelig på mobile enheter for politipatruljene. Bedre teknologiske arbeidsverktøy og mobile løsninger for politifolk er også under vurdering for å gjøre politipatruljenes arbeid enklere og mer effektivt.

Da 22. juli-kommisjonen fremla sin rapport, kalte statsministrer Jens Stoltenberg den «en milepæl». Og det aller viktigste, sa han, var at «den gir oss et grunnlag for å handle».Ett år senere konstaterer regjeringens eget politiutvalg altså at manglene fortsatt er store på avgjørende viktige områder, noe som krever store investeringer og strakstiltak.

GPS

22. juli-kommisjonen beskrev situasjonen for politipatruljene som lite utviklet:

— En typisk norsk patruljebil har begrenset kommunikasjonsutstyr: Politiet har i dag ikke tilgang til elektronisk kartverk i bilene, sett at de ikke benytter en av de få patruljebilene der GPS er installert. Politiet har ikke et eget GPS-system som vil kunne gi en patrulje oversikt over andre patruljer i nærheten. Patruljene har ikke terminaler eller bærbare løsninger som ville kunne gi anledning til å foreta egne søk i politiets egne systemer fra bilene. Dette gjelder for eksempel Autosys, som er oversikt over registrerte kjøretøy, politiets eget etterretningsregister Indicia og andre politioperative system.

Kommunikasjon

— Fraværet av dataterminaler gjør at patruljene er helt avhengig av radiosamband for å kunne kommunisere med sentralen og at de også vil være avhengig av å kunne kontakte operasjonssentralen eller kolleger på kontoret for å foreta selv enkle søk. Ikke alle ansatte har mobiltelefoner som del av sitt jobbverktøy, skrev kommisjonen og konstaterte at politiet ikke har «muligheten i dag til å sende tekst, bilder eller kartopplysninger til patruljene. Dataterminaler i bilene, og eventuelt håndholdte terminaler, vil kunne gjøre patruljer i stand til å få tilgang til politiets kritiske systemer og raskt å finne for eksempel oversikt over stjålne biler, bakgrunn på personer eller nødvendige adresser, skrev kommisjonen

Bedrøvelig

Rapporten var nådeløs i sin konklusjon:

«Gjennom nesten ti år med egenevalueringer, revisjoner og konsulentrapporter er de store svakhetene ved politietatens IKT-løsninger godt kjent for ledelsen både i politiet og i Justis- og beredskapsdepartementet. Kommisjonen observerer at departement og direktorat er enige om at IKT-situasjonen i politiet er "bedrøvelig". Uansett om årsaken til situasjonen er manglende prioriteringsvilje eller for svakt begrunnede budsjettforslag, bør situasjonen rettes opp».

Tiltakene

Kommisjonen anbefalte derfor konkrete tiltak for å bedre IKT-situasjonen i politiet:

  • Det må settes av midler til en rask og effektiv Implementering av en klar, helhetlig IKT-strategi for politiet.
  • Operasjonssentralene må være utrustet og bemannet til å fylle sin viktige rolle. Enhetlige løsninger for effektiv varsling mellom distrikter og rask varsling og mobilisering av egne mannskaper må etableres.
  • Den enkelte patrulje må få tilgang til teknologi for skriftlig og visuell informasjonsdeling og opplæring i systemer som gir dem større evne til å løse sine oppgaver, opptre koordinert og utveksle informasjon mellom alle nivåer i politiet.

Hva synes du om politiets arbeidssituasjon? Si din mening.

FORVIRRING OM OPPMØTE: Politifolk gjør seg klare til å reise ut til Utøya.
Hans O. Torgersen, Aftenposten