De fysiske og psykiske plagene blant Utøya-overlevende og deres foreldre minker, men fortsatt er det mange som har posttraumatiske reaksjoner, angst og depresjon.

Det viser den andre deloppsummeringen i studien «Opplevelser og reaksjoner hos dem som var på Utøya 22. juli 2011», laget av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) som ble offentliggjort mandag.

Vokser på erfaringene

Sju av ti som er spurt, melder at de også har opplevd positiv utvikling i etterkant av sjokket de var gjennom. De forteller om såkalt posttraumatisk vekst, som at de nå setter mer pris på livet eller er mer åpne for det gode i mennesket, enn tidligere.

— Vi vet ikke helt hva slags betydning dette har for folk, at de også får noe positivt ut av en slik opplevelse, men det er noe vi vil undersøke nærmere, sier barne- og ungdomspsykiater Grete Dyb, som leder Utøya-prosjektet.

Studien om opplevelsene og reaksjonene hos dem som var på Utøya 22. juli og foreldrene deres, startet høsten 2011, og så langt er to av tre planlagte intervjurunder gjennomført.

I alt 285 personer som var på øya, og 435 foreldre og omsorgsgivere, har takket ja til å bli med i studien.

Greier seg

Oppfølgingsintervjuet som nylig er avsluttet, viser at det er færre som sliter med fysiske og psykiske plager enn i første intervjurunde. De fleste oppgir at de har god støtte fra sine nettverk. Likevel har mange fortsatt posttraumatiske reaksjoner, angst og depresjon.

— Mange greier seg fint og bra uten å ha sterke reaksjoner. Andre håndterer hverdagen på et vis, selv om de har sterke symptomer, sier Dyb.

— Om ikke livet det blir det samme som før, så kan det hende det blir like bra som før, sier hun videre.

Ikke sluttstreken

Helseminister Jonas Gahr Støre (Ap) følger studien tett og var mandag orientert om den andre delrapporten.

— Resultatene foreller meg to ting: At vi alle må ta innover oss at mange sliter fremdeles, og dette ikke er sluttstreken for den sorgen som mange føler. Dette minner oss om at vi i mange år må være til stede som medmennesker for dem som har mange ulike behov, sier Støre til NTB.

Han sier delrapporten forteller at mange ungdommer nå er i ferd med komme seg videre i livet, men at den også vitner om et helsevesen som fortjener ros for å ha prestert i en situasjon det er vanskelig å trene på.

Foreldre sliter mer

Erfaringer fra skoleskytingene i Finland viser at det tar to til fem år før overlevende greier seg uten hjelp. Grete Dyb sier dette også er et signal norske kommuner må merke seg, og at de må benytte seg av hittil ubrukte midler som ligger i systemet.

Av dem som var på Utøya, har andelen som fremdeles opplever angst og depresjon falt fra nesten 70 til 40 prosent. Nedgangen av tilsvarende plager hos foreldrene er derimot ikke like kraftig. Så mange som 40 prosent av foreldrene oppga i første intervju at de hadde både depresjoner og angst. Ett år senere hadde andelen bare sunket til 30 prosent.

SKUTT OG DREPT: Bilde av hovedbygningen på Utøya i Tyrifjorden i Buskerud. 69 personer døde da Anders Behring Breivik, forkledd som politimann, gjennomførte en massakre på Utøya 22. juli 2011.
SCANPIX

— Dette går saktere blant foreldrene, men vi er usikre på hva det betyr. Har de vegret seg for å ta imot hjelp, undrer Grete Dyb.

Merkes på skolen

Nesten to år etter angrepet melder 60 prosent at de gjør det dårligere på skolen.

— Antallet informanter som opplevde at skoleprestasjonene deres hadde endret seg til det bedre, hadde ikke forandret seg fra første til andre intervjutidspunkt, og utgjorde fortsatt om lag 10 prosent av deltakerne, står det i delrapporten.

Også når det gjelder det sosiale på skolen melder færre om at de ikke trives. Under første runde med intervjuer svarte 35 prosent at de trivdes dårligere på skolen enn før angrepet. Ett år senere var dette tallet falt til 25 prosent. Tilsvarende hadde også tallet på dem som svarte at de likte seg bedre på skolen, falt fra 25 til 20 prosent av de spurte.