– Ti millioner somaliere er avhengige av pengeoverføring gjennom hawala-systemet. Det har ingenting med terror å gjøre, sier somaliske Hamdi Ibrahim. Han har bodd i Bergen i 20 år, jobber i Barnevernet, og kjenner det somaliske miljøet godt.

Han er oppgitt over at hawala nok en gang koples til terror etter PST-arrestasjonene i forrige uke.

Skremte med bin Laden

Høsten 2001 var verden fremdeles rystet etter terrorangrepene mot USA. I oktober gikk Økokrim til aksjon mot det flere somaliere i Oslo for å stanse det de mente var finansiering av terrornettverk i utlandet.

Dagbladet var blant mediene som gav bred omtale til de såkalte hawala-nettverkene, under tittelen «Får terrorpenger fra Norge» og med bilde av Osama bin Laden.


Bakgrunn: Dette er hawala

Pengestrømmen fra Norge gikk angivelig rett i lommen på Al Qaida og terroristene som stod bak angrepene på World Trade Center og Pentagon. Nærmere 200 politifolk deltok i aksjonen da de syv somalierne ble pågrepet.

– Hardhendt politi

Drøyt fire år senere ble straffesaken endelig avgjort i Høyesterett. Der falt terrorpåstandene fullstendig til jorden.

Det er ikke funnet noen holdepunkter for at hawala-kontoret har deltatt i finansieringen av terrorvirksomhet, het det i dommen fra Høyesterett.

Tvert imot mener dommerne at hawala-virksomheten hadde et «humanitært hovedformål», nemlig å formidle penger til livsopphold for venner og slektninger i Somalia.

De trekker også frem som et formildende moment at Økokrim «har gått svært hardhendt frem» som følge av den allmenne terrorfrykten som rådet etter 11. september. Det skal ha vært spesialetterforskere fra FBI og CIA som varslet norsk politi om koblingen til Al Qaida.

Sendte 50 mill. fra Bergen

En av dommerne i lagmannsretten pekte på at det var en klar nødsituasjon i Somalia, og at pengehjelp utenfra var nødvendig og direkte livreddende. Han mente den tiltalte burde frifinnes fordi han handlet i nødrett.

Saken endte med bøter for flesteparten av de tiltalte. Økokrim ønsker ikke å kommentere den.

Hawala-nettverk brukes ikke bare i Somalia, men i alle land som ikke har et fungerende banksystem.

En kurder i Bergen sendte for eksempel over 50 millioner kroner til Nord-Irak i løpet av to år. BT fulgte pengene – les reportasjen her.

Hamdi sender selv 2.000 kroner i måneden til familien i Somalia – gjennom hawala-nettverk.

– Alle somaliere gjør det, ikke bare i Norge, men over hele verden. Pengene brukes til mat og medisiner. Alternativet ville vært at folk måtte sulte, sier Hamdi.

Det er ingen somaliske hawala-kontakter i Bergen, så Hamdi og andre er avhengige av mellommenn i Oslo. Administrasjonskostnaden er på fem prosent av beløpet.

– Større enn nødhjelp

Pengestrømmen fra somaliere i eksil er langt viktigere for landets økonomi enn den samlede bistanden til landet, ifølge seniorforsker Jens Christopher Andvig ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Også FN har brukt hawala for å få frem penger til isolerte områder.

Det er nesten umulig for privatpersoner å drive lovlig hawala-virksomhet i Norge, fordi den krever konsesjon etter finansieringsvirksomhetsloven.

Ifølge politiet har de tre somalierne som ble pågrepet i forrige uke donert penger til den militante gruppen Al-Shabab. Hamdi sier Al-Shabab er kontroversiell på grunn av sin radikale ideologi.

– De er omstridte blant somaliere i Norge. De bruker en religiøs retorikk og vil gjøre Somalia til en konservativ islamsk stat. Den brede motstandsbevegelsen, ICU, har mye større oppslutning. Nesten alle støtter den, sier Hamdi.

Mange somaliere møtte opp i Oslo tinghus lørdag for å vise sin støtte til de siktede i terrorfinansieringssaken.
Åserud, Lise
- Millioner av mennesker er avhengige av pengeoverføringer gjennom hawala-systemet. Det har ingenting med terror å gjøre, sier Hamdi Ibrahim fra Bergen.
Strand, Knut