Opplysningene kommer frem i en ny undersøkelse fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS).

— Sammenhengen mellom ungdomsfyll og alkoholproblemer senere i livet er svakere enn det man har antatt tidligere, sier Hilde Pape, psykolog og rusforsker ved SIRUS. Pape har gjennomført studien sammen med Thor Norström ved Stockholms universitet.

Selv de som holdt seg edru i ungdomstiden kan slite med alkoholproblemer senere i livet.

- Drikker med måte

Ved Torget i Bergen koser vennene Elizabeth Ross, Espen Raknes og Mariann Myklebust seg i finværet, både med og uten alkohol i glasset.

— Når man er yngre er gjerne helgens fest det store høydepunktet i uken. Når man blir eldre, lærer man seg å nyte alkohol med måte, for eksempel med et glass vin til god mat, sier Myklebust.

De tror det er flere ting som kan forklare hvordan alkoholvanene endrer seg.

— Jeg tror det handler mye om det sosiale miljøet man havner i. Det stemmer nok i en del tilfeller at de som drikker mye som unge, også drikker mye som voksne, sier Raknes.

Ikke entydig mønster

I 1992 svarte 1800 norske 14–17 åringer på spørsmål om hvor ofte de drakk seg fulle. I 2005 deltok de samme personene i en ny undersøkelse om drikkevaner og alkoholproblemer.

Forskerne fant det ikke var noe entydig mønster i alkoholvaner tidlig i livet og alkoholvaner senere.

— Vi fant for eksempel at 55 prosent av dem som hadde et risikofylt drikkemønster i voksen alder, ikke drakk seg fulle da de ble kartlagt som tenåringer, forteller de to forskerne.

Av dem som hadde alkoholproblemer i voksen alder var det omtrent like mange som hadde drukket seg fulle som ungdom, som de som ikke hadde det.

— Mønsteret endrer seg mye over tid, og de som var mest moderate og forsiktig med alkohol i tenårene er slett ikke beskyttet mot å utvikle risikofylte drikkevaner i slutten av 20-årene. Samtidig ser vi at mange av dem som drakk mye som tenåringer roer seg ned og drikker mindre når de blir voksne.

Viktig med forebygging?

Pape og Norström understreker at tiltak mot fyll og høykonsum blant tenåringer er viktig for å bekjempe de akutte skadene, som for eksempel alkoholrelaterte ulykker og vold. Men forskningsresultatene deres tyder på at forebyggende virksomhet mot ungdomsfyll i liten grad vil kunne motvirke problemdrikking senere i livet.

Pape understreker at det er en sammenheng mellom høyt alkoholkonsum i ung alder og problemdrikking når man blir voksen, men at den er svak.

— Selv om man lyktes i å få alle til å holde seg edru i tenårene, ville nedgangen i problemdrikking blant unge voksne bli beskjeden – anslagsvis 10 til 15 prosent, sier Pape.

Andre faktorer viktigere

Hun sier at det åpenbart er andre faktorer som spiller en langt større rolle for hvorvidt man utvikler alkoholproblemer.

— Det kan handle om personlighetstrekk, hvilket miljø og kultur man vokser opp i og hvilke livshendelser man opplever. Genetisk sårbarhet kan også være av betydning. Slike faktorer vil etter alt å dømme ha langt mer å si enn hvor mye man drakk da man var tenåring, sier rusforskeren.