-— Det var tøft på slutten. Det er lenge siden sist jeg gråt, sa krigs-barnet Tove Laila Strand etter den rettslige høringen i Strasbourg.

Strand er en av de over 150 som har klaget Norge inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, og sammen med 16 andre krigsbarn hadde hun tatt turen til Strasbourg for å høre på i dag.

Som ventet nektet Staten for å ha gjort noe som helst galt overfor de såkalte «tyskerbarna».

For det første hevdet regjeringsadvokaten at det har gått altfor lang tid, slik at sakene er foreldet. Dessuten er hver enkelt av klagene for dårlig dokumentert, ifølge Statens representant i retten, advokat Thomas G. Naalsund. Det er heller ikke grunnlag for å si at Norge har diskriminert eller forsømt krigsbarna som gruppe, mente han. Det er ikke ført beviser for at Staten visste om overgrep mot krigsbarn uten å gripe inn.

- Snudde ryggen til

Alt dette fikk det til å renne over for motpartens advokat, Randi Hagen Spydevold.

— Staten visste hva som foregikk! Alle visste det! Og alle snudde ryggen til! Og derfor er det den dag i dag stille rundt saken i Norge! utbrøt Spydevold, og måtte etterpå unnskylde seg for at følelsene et øyeblikk tok overhånd.

Spesielt var hun opprørt over Statens påstand om at krigsbarna skulle kommet med kravene sine tidligere.

— Staten gjorde ingenting, absolutt ingenting for å hindre at Paul, som sitter her ved siden av meg, måtte sitte 21 år på en anstalt for mentalt tilbakestående barn. Og så kommer de nå og sier til ham: «Du skulle kommet før!»

21 år på institusjon

Mannen hun pekte på, var Paul Hansen (64). Fram til han var 21 år gammel var han plassert på Emma Hjorths Hjem, en institusjon for «åndssvake». Det finnes ingen bevis for at det feilte ham noe an-net enn at faren var tysk soldat, og at moren hadde reist fra ham.

Som 21-åring «skrev han seg ut» fra hjemmet, som han sier, og tok seg arbeid. Han hadde fått bare to års skole-gang. I dag arbeider han som vaktmester ved Universitetet i Oslo.

— Det var litt vanskelige de årene der. På godt norsk kan du si at det rett og slett var noe god skit. Men men, sier Hansen om årene ved den beryktede institusjo-nen.

Han skulle ønske at dagens høring var blitt oversatt fra engelsk til norsk, slik at han kunne fulgt med på hva som ble sagt.

-- Men jeg skjønner jo at det ikke er så greit, med slik et stort apparat. Vi er kommet hit med dyp respekt. Det er stort dette, sa Hansen.

Kan bli flere høringer De ti dommerne skal i første omgang avgjøre om saken i hele tatt skal tas opp til doms, eller om Norge skal gis med-hold i at sakene er foreldet. Avgjørelsen om dette faller trolig over sommeren en gang.

Dersom dommerne slipper saken igjennom, ligger det deretter an til nye runder med skriftlige saksinnlegg fra begge parter. Kanskje kan det også bli en ny muntlig høring i retten i Strasbourg før den endelige dommen faller.

JUHA ROININEN / EUP-IMAGES
JUHA ROININEN