Det er sju år siden Kunnskapsløftet ble innført i den norske skolen. Evalueringer underveis har vist flere bekymringsfulle utviklingstrekk for yrkesfagene:

*Over halvparten av dem som starter hopper av midtveis.

*Kompetanseoppnåelsen ligger klart under gjennomsnittet sammenlignet med andre land.

*En firedel av dem som begynner på yrkesfag går over på det knalltøffe påbyggingsåret for å få studiekompetanse, men nesten halvparten av dem (46,4 prosent) stryker.

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen lover et løft for yrkesfagene når hun fredag legger fram en stortingsmelding om den omfattende reformen.

— Det kan se ut som Kunnskapsløftet har gjort skolen mer akademisk, noe som har ført til at det er en del elever vi ikke når. Jeg er opptatt av at opplæringen må treffe alle typer elever. Meldingen inneholder flere tiltak som vil styrke yrkesopplæringen ved å gjøre den mer fleksibel og yrkesrettet, sier Halvorsen til NTB.

Akademisering

En evalueringsrapport fra Nordisk institutt for innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) konkluderer også med at Kunnskapsløftet har ført til en større akademisering av videregående skole. Stadig flere av elevene som kommer fra ungdomsskolen velger bort yrkesutdanningene til fordel for utdanning som gir studiekompetanse, og stadig flere yrkesfagelever hopper over til studieforberedende fag.

Rapporten kaller trenden for en «direkte årelating» av rekrutteringen til fag- og yrkesopplæringen.

Kunnskapsministeren gjør det klart at utviklingen er uheldig.

— Vi trenger flere fagarbeidere. Derfor må vi lage en yrkesopplæring av høy kvalitet, som gir elevene kompetanse og som legger til rette for at flere kan fullføre med fagbrev, sier hun.

Får ett år ekstra

En av nyhetene i meldingen er å gi yrkesfagelevene rett til påbygg etter å ha fullført fagbrevet, istedenfor at de må velge mellom de to løpene midtveis.

I dag skifter mange elever til det såkalte påbyggingsåret etter andre klasse, for å sikre seg muligheten til å ta høyere utdanning før de har brukt opp retten til videregående opplæring. Ved å gi elevene rett til et femte skoleår, kan de gjøre ferdig fagbrevet før de eventuelt skaffer seg studiekompetanse.

— Dagens påbyggingsår er så intensivt og krevende at mange stryker i ett eller flere fag. Da står de der med verken fagbrev eller studiekompetanse, forteller Halvorsen.

Av dem som gjennomfører året, har mange også såpass dårlige karakterer at de ikke klarer å konkurrere seg inn på høyere utdanning.

Mer fleksibelt

NIFU-evaluering viser at det er når elevene skal ut i lære etter to år på skole, at flest yrkesfagelever hopper av. Bare litt over halvparten fortsetter på tredjeåret.

For å få flere til å fortsette vil regjeringen innføre et forkurs til påbygg mellom andre og tredje år, for å heve elevenes motivasjon og mestringsfølelse, og for å gi dem en større forståelse for hva som kreves i arbeidslivet og i påbygging.

Mer praksis, samt større fleksibilitet i fag og antall timer er blant de andre tiltakene i stortingsmeldingen.

— Vi ønsker ikke senke kravene til hva elevene skal lære, men vi vil knytte teorien tettere til praksis og til yrket elevene retter seg inn mot. Mange elever vil lære mer med en litt mer praktisk inngang, tror Halvorsen.