Som storprodusent av ren, norsk vannkraft trenger ikke Statkraft bekymre seg stort over hvor mye det koster å slippe ut CO2. Det 100 prosent statseide selskapet er Europas største innen fornybar energi — energi som ikke fører til noen skade på verdens klima.

Dette har ikke hindret Statkraft i å engasjere seg i et helt nytt forretningsområde som klimaendringene har skapt: Kjøp og salg av utslippskvoter.

Nå ligger Statkraft an til et tosifret milliontap på kvotehandelen, gjennom det heleide datterselskapet Statkraft Carbon Invest. Årsaken er at de har satset tungt på kvoter fra kjølegassfabrikker.

Vanskelig med kjøpere

Neste år kastes disse papirene ut av EUs kvotehandelssystem. Dermed kan kvotene ikke lenger brukes av europeiske selskaper. Stig Schjølset, som er leder for europeisk karbonanalyse i selskapet Point Carbon, tror Statkraft får problemer med å bli kvitt kvotene sine.

— Det er veldig vanskelig å se hvem som vil kjøpe disse. EU-markedet faller bort, og Australia og New Zealand ønsker dem heller ikke. Det skal bli vanskelig å finne kjøpere, sier Schjølset.

Statkraft Carbon Invest har forpliktet seg til å investere i alt 22,5 millioner euro, eller ca. 177 millioner kroner, i kjølegasskvoter i perioden 2006-2014. Det skjer gjennom Umbrella Carbon Facility (UCF), et karbonfond som administreres av Verdensbanken.

Som Bergens Tidende fortalte i går, har de såkalte HFK-23-kvotene vært sterkt kritisert i mange år. Fabrikkene som selger kvotene produserer en kjølegass som ødelegger ozonlaget. De 19 kjølegassfabrikkene har sopt inn mangfoldige milliarder kroner, og er blitt beskyldt for å produsere skadelig gass kun for å tjene penger på kvotesalget. Det er den tvilsomme miljøeffekten som har fått EU til å svarteliste kvotene fra 1. mai neste år.

Dessverre for Statkraft Carbon Invest er avtalen de har inngått med Verdensbank-fondet bindende. Den innebærer at de hvert år får levert et visst antall kvoter fra to kjølegassfabrikker i Kina, til og med 2014.

«Betydelig lavere verdi»

Det dumme for Statkraft Carbon Invest - og for Staten som eier - er at en sjettedel av kvotene vil bli levert etter at EU-forbudet er trådt i kraft. Dette fremgår av Statkraft Carbon Invests årsmelding for 2010.

Alt tyder på at kvoteleveransene etter forbudsdatoen nærmest vil være verdiløse. I årsberetningen for 2010 skriver selskapets styre at Verdensbank-fondet vil «få betydelig lavere verdi» på grunn av EUs vedtak.

Daglig leder Anne C. Bolle i Statkraft Carbon Invest ønsker ikke å gi noe anslag på hvor mye de ligger an til å tape. Dersom kvoteprisen selskapet skal betale er lik gjennom hele avtaleperioden, vil selskapet måtte ut med ca. 30 millioner kroner for de råtne kjølegasspapirene.

Bolle sier at kjølegasskvotene ikke var spesielt omdiskutert da Statkraft gikk inn i fondet, men at kritikken er kommet etter hvert.

Kvoter fra kjølegassfabrikker utgjør ca. halvparten at det totale markedet, og Bolle mener de har spilt en viktig rolle i å få dratt i gang CO2-handelen.

— Uten disse HFK-prosjektene hadde det nok ikke vært noe marked. De har bidratt veldig mye til markedsutviklingen i en tidlig fase. Så har vi lært etter hvert at ikke alle prosjektene er like gode, og at noen bør ut. Det er bra at det er den type dynamikk, sier Bolle.

Håper å finne kjøper

Klimakvotemarkedet har på få år vokst til en verdi på mange hundre milliarder kroner. Men gasskraftverkene som Statkraft eier i Tyskland og på Kårstø har hittil fått statlige gratiskvoter, og har derfor ikke hatt stort behov for å kjøpe selv.

Etter hvert vil også gasskraftverk bli pålagt å betale for sine CO2-utslipp.

— Prisen på karbon påvirker også prisene i kraftmarkedet. Vi ønsket å lære mer og være med på dette. Det var en helt naturlig utvikling av forretningene våre, sier Bolle.

I tillegg til å lede Statkraft Carbon Invest er hun ansvarlig for Statkrafts klimapolitikk.

— Når man handler med kraft, handler man også med karbon og andre relaterte produkter, sier Bolle.

Selskapet har ikke helt gitt opp å få solgt HFK-kvotene utenfor EU-systemet. Bolle viser til at FN-godkjenningen fortsatt er på plass. EUs kvotehandelssystem brukes kun av bedrifter. Stater med Kyoto-forpliktelser vil fortsatt stå fritt til å bruke de skandaliserte kjølegasspapirene.

— Vi går ut fra at det vil finnes kjøpere der ute. Kanskje, sier Bolle.

BLIR FORBUDT: Denne fabrikken i Mexico har tjent millioner på å selge omstridte klimakvoter til norske selskap. Nå blir kvotene forbudt.
TOR HØVIK