Yousafzai ble kjent som utdanningsforkjemperen som overlevde et Taliban-attentat og var allerede i 2013 manges favoritt til å motta Nobels fredspris.

Da hun besøkte kronprinsfamilien på Skaugum i juni i år delte hun sine tanker om en fredspristildeling med NTB:

— Jeg bør ikke få fredsprisen akkurat nå, for det er litt for tidlig. Men når jeg ser at jeg har bygd hundrevis av skoler, og tusenvis av barn er på skolen og får utdanning av god kvalitet - når jeg har nådd mitt mål - da fortjener jeg det.

Brente skolene

Yousafzai ble født inn i en pasjtunsk, sunnimuslimsk familie i Mingora, en by omkranset av høye fjell i Swat-dalen nord i Pakistan, i 1997. Faren, en poet og skolelærer, tok tidlig ansvar for utdanningen hennes og lærte henne å stå opp mot urett.

I 2007 rykket Taliban inn i dalen. De neste årene var fylt av krig og uro, og Malala opplevde hvordan Taliban systematisk ødela og brente ned jenteskolene i området.

I 2009 begynte hun å skrive om sin tunge hverdag under Taliban i blogginnlegg på BBC, under psevdonymet Gul Makai, navnet til en pasjtunsk heltinne. Hun ble advart av Taliban, som krevde slutt på kritikken, men Malala lot seg ikke stanse.

Eneste stemme

I 2011 mottok hun Pakistans første fredspris og ble nominert til den internasjonale barnefredsprisen av Kids Rights Foundation.

Livet til det som nå er historiens yngste fredsprisvinner tok en brå vending i oktober 2012. Da gikk tungt væpnede talibankrigere til angrep idet hun skulle ta bussen til skolen og skjøt den spinkle 15-åringen i hodet. Malala skulle straffes for sin standhaftige kamp for at jenter i det sterkt konservative stammeområdet i Pakistan skulle få gå på skolen.

Skuddene mot hodet hennes fikk helt motsatt effekt: Plutselig nådde hennes kamp nyhetsoverskriftene i hver avkrok av verden.