Det siste var ikke riksadvokatens spørsmål, men noe som ligger som en mer eller mindre direkte uttalt forutsetning for Grunnlovskonferansen 2005. Professor Francis Sejersted ga et sveip over viktige konstitusjonelle utviklingstrekk i Norge de sist par hundre år — på grunn av og på tross av grunnloven - og rundet av med å spørre hvorvidt grunnloven er et godt uttrykk for de verdier dagens norske samfunn bygger på. Stikkord: Problemer knyttet til individets frihet og samfunnets sikkerhet.

Under overvåking og terrorbekjempelse - hvordan kan vi unngå å bli lik fienden, lød kjernespørsmålet.

Informatikkprofessor Jon Bing berørte de ulike former for elektroniske spor vi etterlater oss i hopetall hver eneste dag. Han viste også til at Norge er et av de land i Europa hvor tv-overvåkingen er mest intens, og hvor den særlig skjer i privat regi.

«Intelligent støv»

Likevel så Bing slik overvåking som nokså uskyldig i forhold til det som nå er under utvikling. Såkalt intelligent støv er ørsmå datamaskiner beregnet på militær bruk. Men hva skjer om man slipper en sky av slike over en by? Jo, de kan for eksempel sette seg fast i håret på folk og levere analyser av DNA og identifisere personer og deres bevegelser. Uten at ofrene merker noe som helst.

I paneldebatten følte nylig avgått justisminister Odd Einar Dørum behov for å rettferdiggjøre noen av lovendringene han står bak. Riktig nok er lovgivningen mot terror og organisert kriminalitet blitt strengere, men den hviler på tre grunnprinsipp: at overvåkingsvirksomheten skal være lovregulert, at den skal kunne kontrolleres og være etterprøvbar.

En god integreringspolitikk er det beste vern mot terror, sa Dørum og uttrykte forundring over at Europa aldri har tatt debatten om den store migrasjonen fra sør til nord i Afrika med påfølgende forsøk på å nå Europa.

- Ingen konflikt

For Tor-Aksel Busch er det ingen konflikt mellom terrorbekjempelse og vern av menneskerettighetene. I det lange løp, mener han, kan man bare effektivt bekjempe terror gjennom tiltak som også ivaretar personvern og generelle menneskerettigheter. Stikkordet er tillit. Da er det nødvendig at lover og forskrifter for overvåkingsvirksomheten er mest mulig presist formulert, at annen myndighet har anledning til å kontrollere grunnlaget for tiltak som iverksettes og at det som gjøres fremstår som forutberegnelig, rettferdig og saklig.

Vet vi hva som virker?

Busch ble nesten svar skyldig da professor Bernt Hagtvet spurte om hvilken treffsikkerhet den nye antiterrorlovgivningen har. Hva vet vi om hvilke tiltak som virker mot hvilke trusler? Hvorfor har man så lite fokus på hvilke deler av rettssikkerhetsstandarden som skal trygge rettsstaten?

Riksadvokaten vedgikk at man vet ikke så mye, men at man prøver å hente erfaringer fra andre land. For eksempel bygger ja til romavlytting mot organisert kriminalitet på positive erfaringer fra Danmark.