DET SKJER NOE i Norge. Vinden er i ferd med å snu.

Temperaturomslaget har kommet lynkjapt; som været en tidlig høstdag på Hardangervidda.

Kanskje er vi tilbake på en sti vi har gått før. Tilbake til Det Norske. Til Det Aller Norskeste.

Kristin Krohn Devold er ikke i tvil; det moralske kompasset leder oss i en ny retning, tilbake til det enkle og naturlige. Sjefen for Turistforeningen mener Norge er inne i et skjellsettende verdiskifte.

– Vi er blitt mer fokusert på de egentlige verdiene. Mer opptatt av det som ikke kan måles i penger, sier hun.

– Mer opptatt av natur og opplevelse, av fjell og fjord og en sunn kropp.

Mot i brystet, vett i pannen, stål i bein og armer, ryggen rak og blikket fritt, se det er bra. Tåle slit og tåle sludd og tåle frost og varme, slike jenter (og gutter) det vil gamle Norge ha.

Årskort på trikken og Birkenmerket og en fet kajakk er de nye statussymbolene for eliten. En svær bil som spyr ut eksos?

– Harry. Og usexy, sier Krohn Devold.

Det er ikke lenge siden vi flashet og blinget og SUVet og shoppet som om verdens ende var nær. Nå er det flaut, sier Krohn Devold. Veldig flaut.

Men kan klimaet virkelig ha skiftet så fort? Eller er det bare den flaue ettervinden av finanskrisen som midlertidig drar oss ut av kurs? Hva har egentlig skjedd?

Den tidligere statsråden har en god teori – og et kraftig spark til tidligere politikerkolleger.

Men først skal vi en tur til Åndalsnes og møte Oddny.

ODDNY KRISTIN EIDEM var tjukk. Det er ikke noe annet å si om den saken, når du er 1,61 høy og veier 107 kilo. Hun sier det selv.

– I va tjukk, sier hun på Molde-dialekten sin.

Oddny har slitt med vekten hele livet. Hun har slanket seg ned med alskens dietter og kurer og lagt på seg igjen like fort, i en evig berg-og-dal-bane med kiloene.

– Jeg la på meg førti kilo under et svangerskap. Da sier det seg selv at du har problemer med vekten.

Vi møter Oddny på en tøff tindetur under årets Fjellfestival i Romsdalsalpene. Hun går i hurtig tempo oppover gjennom en regnvåt knudrete skog mens hun forteller hvordan hun har snudd opp ned på livet sitt. Det er bratt og det er glatt og de taggete fjellene er innhyllet i tåke, men Oddny har plenty lungekapasitet til både prating og turgåing.

Hvis du så Oddny ville du vanskelig kunne forestille deg hundreogsju kilo på den slanke veltrente kroppen. I blå turjakke, kort blondt hår og fjellstøvler, ser hun ut som en typisk sprek og fjellglad nordmann.

Men det var ikke alltid sånn. Oddny ble uføretrygdet tidlig på grunn av en ryggsykdom. Dermed startet et stillesittende liv.

– Jeg gikk på kafé, gikk til byen, men jeg gikk aldri på fjellet. Det var ingen i min familie som gjorde det.

Årene gikk og kiloene ble flere og flere. En dag kjente hun at buksen i størrelse 46 begynte å bli for trang.

Da bestemte Oddny seg for at noe måtte gjøres.

Hun begynte å gå.

AT NORDMENN GÅR i fjellet er ikke nytt. Men den nye trimbølgen er forankret i mer enn bare søndagsturer og vandring fra hytte til hytte. Kropp, helse og friluft er blitt et livsstilsvalg som reflekterer status, personlige verdier og sosial omgangsform.

De store trimarrangementene flommer over av deltakere. Påmeldingen til Stoltzen Opp ble full på tre minutter, og 1500 havnet på venteliste. Turistforeningen øker medlemsmassen sin kraftig hvert år, og mens finanskrisen rammer andre sektorer, selger sportsforretningene bedre enn noensinne. Om to dager går Birkenrittet på sykkel av stabelen med ny deltakerrekord. Folk bruker konkurranseløp som treningsmotivasjon, sier daglig leder Tone Lien.

Birkenarrangørene har måttet doble staben sin de siste årene, og har tredoblet omsetningen på fem år.

– Flere og flere ønsker å holde seg i form. Det som er annerledes nå, er at mange deltar i grupper sammen med kolleger eller venner.

FØRSTE GANG ODDNY GIKK tur trodde hun at hun hadde fått hjerteinfarkt.

– Jeg gikk en liten tur opp i lien og slet noe aldeles forferdelig, forteller 55-åringen og ler.

– Jeg trodde hjertet skulle stoppe.

Men hun fortsatte, litt lenger hver dag. Motivasjonen etter femti års kamp mot vekten?

En kopp.

Molde kommune startet et program kalt «Stikk Ut», og satte opp bokser med registreringsbøker på ti fjelltopper rundt i distriktet.

– Når du har vært på syv topper får du et krus. Det var motivasjonen min. Så enkelt er det.

Selv om det var tungt i starten gikk Oddny oppover og oppover. Og kroppen begynte å svare henne. Den orket mer for hver dag. Snart bar den Oddny til toppen av fjellene. Og best av alt, den begynte å kaste av kiloene. Hun fikk sitt første krus.

– Da jeg begynte å merke forandringen på kroppen var det en utrolig inspirasjon. Jeg hadde prøvd all slags slanking uten resultat. Nå gikk jeg ned i vekt uten å legge om kostholdet.

Nå har hun gått ned seks størrelser i klær.

– Det er fantastisk. Jeg er ute nesten hver dag – jeg må på fjellet. Det har blitt en livsstil.

Hold nå takten her! Intet mudder der! La dem se at vi er av rette slag! Bare lek? Ja, men av den skal fremtidskrefter vokse, derfor er det alvor i vår lek i dag.

TRE TING har brakt oss hit, sier Krohn Devold. Det første er klimakrisen, og en økende bevissthet rundt naturens verdi. Det andre er finanskrisen. Kollapsen i finansmarkedet, sammen med den voldsomme flashingen av midt-i-trynet-rikdom de siste årene, har gitt oss nordmenn en flau smak i munnen.

Verdiskiftet er tydelig på livsstilssidene til Dagens Næringsliv. De er fulle av tips om maratonløping, sykling og fjellvandring.

Dagens toppleder er heller ikke en tykk mann med sigar, men en topptrent mann eller kvinne som jogger og sykler og kanskje padler kajakk.

– Jeg merker verdiskiftet veldig godt på omgangskretsen min i Oslo, sier Krohn Devold, som mener at kvinner og unge leder an trenden.

– Spesielt de unge. De har søkt tilbake til disse verdiene i flere år. Nå kommer de middelaldrende etter. Mannfolkene har flyttet utstyrsmanien fra svære båter og biler til rådyre sykler og kajakker. Men det er tross alt et bedre valg, både for miljø og helse.

– Men er det en elitegreie? Det kommer jo stadig rapporter om at nordmenn blir tjukkere?

– Det er et helt klart skille i befolkningen, med det er ikke bare et økonomisk skille. Det er like mye et kulturelt skille, tror jeg, og utdanning spiller en rolle. Det avhenger av miljø. Det er kanskje halvparten av befolkningen som stadig blir mer aktiv, mens andre halvparten ikke nødvendigvis følger opp.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Marirta Aarekol

HELSE ER KLASSESKILLE i Norge i dag, vel så mye som penger. I Oslo lever folk ti år lenger på vestkanten enn på østkanten. På den måten er Oddnys historie den nye klassereisen – ikke fra fattig til rik, men fra usunn til sunn.

– Jeg er ikke vokst opp med en fjelltradisjon – det var ikke noe mine foreldre eller andre i familien gjorde, sier hun.

Nå reiser hun rundt i landet sammen med fjellglade venner, på festivaler og basecamp og toppturer. Hun har fått et annet sosialt nettverk. Og da er vi over på punkt tre i Krohn Devolds teori – friluftsaktiviteter er blitt en ny form for sosialt samvær.

Venner møtes til fjellturer, de sykler og jogger sammen og reiser sammen for å delta på løp og festivaler.

– Jeg møtte en gammel venninne som jeg hadde mistet kontakten med på fjellet. Og på arrangementer som dette treffer man en masse hyggelige mennesker, sier Oddny.

Hun meldte seg inn i Turistforeningen, og reiser nå jevnlig med en gjeng på fjellturer. Hjemme tar hun ofte med seg barnebarnet på fem til fjells. Han skal tidlig krøkes, sier hun.

– Barnebarnet mitt sier at bestemor sin jobb er å gå i fjellet. Og det er jo sant. Det har gitt meg et nytt liv.

Øve, øve jevnt og trutt og tappert, det er tingen. Alltid bedre om og om og om igjen! Født som mester, født som helt, å nei det ble da ingen. Mot og kraft de vinnes litt og litt om senn.

DET ER PENGER i de nye verdiene også. Mens bil— og båtforhandlere sliter, har trimbølgen blitt innbringende for sportsutstyrsprodusentene.

Spesielt én bedrift var forut for sin tid, og snuste opp endringene tidlig, før de nådde de brede lag av folket.

La oss ta en kjapp avstikker til et beskjedent industrilokale i Hokksund: Her ligger nemlig en av Norges største merkevaresuksesser de siste årene.

– Ja, du ser at vi har en nøktern stil, sier kommunikasjonssjef i Bergans, Ronny Hammer.

– Ikke noe fancy greier. Det er veldig viktig for oss å være nøktern.

Før Bergans ble en suksesshistorie, hadde de imidlertid en dramatisk nær-døden-opplevelse. I 1991 brant nemlig bedriften ned til grunnen. Den tradisjonsrike ryggsekkprodusenten var helt på bånn. Alle prototypene var ødelagte. De syv ansatte måtte ut i butikkene og kjøpe opp egne modeller, ta dem fra hverandre og bygge produksjonen opp igjen fra grunnen.

Møysommelig reiste de seg fra asken. Så bestemte de seg for å satse skikkelig. De gamblet på design og farger, på at kvinner ønsket seg fritidsjakker med bedre snitt... og på en realityserie kalt «71 grader nord».

Det skulle bli full blink. Ti år senere er omsetningen tidoblet, og Bergans er landets overlegent største produsent av turtøy. I år regner de med en omsetning på en halv milliard kroner, og de har åtti ansatte. Design og markedsføring skjer i Norge, produksjonen foregår i Kina. Selskapet har begynt å etablere seg ute i verden som Bergans of Norway. Men de er forsiktige, bedyrer Hansen.

– Vi satser, men vi tar ikke av. Vi er nok som nordmenn flest, med sunt bondevett i bånn.

DE NORSKE VERDIENE som Bergans selger sitt tøy på er sunnhet, natur og turglede. Det er ikke de samme som nasjonalromantikk, bedyrer Hansen

– Vi rosemaler ikke klærne våre. Vi vil være ekte, med rot i norske grunnverdier.

Men den nye dragningen mot det rotnorske kan være et uttrykk for en sterkere kulturbevissthet også, sier sosialantropolog Anne Ellingsen.

– Kanskje er det slik at vi i en periode har vært veldig opptatt av å lære om andre kulturer. Norge har fått innvandrere som har et veldig sterkt forhold til sin egen kultur. Det har kanskje inspirert oss til å utforske vår egen kultur, og gitt oss et behov for å forsterke vårt forhold til den, sier hun.

Det handler om alle disse tingene, sier Krohn Devold.

– Selvsagt handler det om kultur. Om at vi begynner å sette pris på hvilke verdier vi faktisk har i Norge. Og om at vi ser muligheten som ligger i det. Se på unge mennesker som flytter tilbake til bygden. De fleste gjør det ikke for å drive småbruk. De vil drive med friluftsliv, og starte bedrifter relatert til dette, sier hun.

Men politikerne har ikke skjønt det, mener den tidligere statsråden.

– Det er ingen rikspolitikere som henger med på dette store trendskiftet, slik jeg ser det. De henger igjen i en gammeldags tankegang, mener Krohn Devold.

Ta nå muntert i! Intet fuskeri! Er da ikke vi mor Norges barn! Vi skal lære, vi skal øve, vi skal krefter vinne, krefter som skal holde ut en alvorstørn.

ODDNY VIL GJERNE HA siste ordet.

– Kom deg ut, sier hun. – Hvis ikke du klarer å gå opp på et fjell, så gå opp nærmeste bakke. Begynn i det små. Du kommer ikke til å angre.

Er en veltrent kropp blitt vårt fremste statussymbol? Er nordmenn for opptatt av sport og friluftsliv? Har helse overtatt for penger som sosial skillemarkør? Diskuter saken.