I november i fjor fikk Blankvandsbråten vite at han var kvalifisert for yrkesskadeerstatning. To ganger hadde han vært til utredning for senskader etter internasjonale operasjoner for Forsvaret i utlandet. Begge konkluderte med at han led av posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

Når man får yrkesskadeerstatning er det samtidig vanlig å søke om ménerstatning. Men da Blankvandsbråten skulle søke, fikk han beskjed om at to utredninger ikke var nok. Saksbehandleren ved NAV St. Hanshaugen i Oslo krevde at han skulle til utredning igjen for å få de ca. 100.000 kronene i ménerstatning.

I brevet sto det også at Blankvandsbråten måtte regne med seks måneders ventetid på å slippe til hos den nye psykologen.

— Jeg lever i uvisshet hele tiden, du vet aldri når du får svar på søknadene dine. Du kan tenke deg hvor slitsomt dette er når du er sjuk fra før, sier Blankvandsbråten.


I februar 2005 ringer en fortvilet mann regjeringsbygget i Oslo og truer med å sette fyr på militærleiren i Bjerkvik. Det er Tore Møllers rop om hjelp, 13 år etter FN-oppdraget i Irak. Les Tore Møllers historie her.

Mistrodd og overprøvd

Han er en av de 67 deltagerne i NorMedUnit/UNIKOM i Irak i 1991, som BTMagasinet har skrevet om. Svært mange av dem er misfornøyd med måten NAV behandler dem på.

Blankvandsbråten forteller at han har besøkt NAV-kontoret i Pilestredet i Oslo mellom 40 og 50 ganger de siste årene. Han er fortvilet over saksbehandlere som er utilgjengelige, søknader som forsinkes og papirer som forsvinner.

— Jeg må erstatte dem selv. Nå sist var det reise- og medisinregningene mine fra september til desember som var borte. Jeg måtte selv hente kopier av kvitteringene fra apoteket, sier han.

Men han syns det verste er å bli mistrodd og øverprøvd i NAV-systemet.

Mer ventetid

I januar i fjor oppsøkte Blankvandsbråten for første gang psykiater. Da hadde han slitt i årevis med reaksjoner og sykdom etter to ekstreme FN-oppdrag i Saudi-Arabia og Irak i 1991. I august konkluderte psykiateren med at han led av PTSD.

Blankvandsbråten ble så sendt til en psykolog som skulle kvalitetssjekke diagnosen. I oktober fikk Blankvandsbråten bekreftelsen.

Likevel fikk Blankvandsbråten brev fra NAV i januar i år, der de krever ny utredning av «visse medisinske spørsmål», før han kan få ménerstatning.

Hvilke spørsmål dette er, får ikke Blankvandsbråten vite. Men han får henvisning til en ny psykolog, og beskjed om at ventetiden er på om lag et halvt år.

— Jeg får ikke fred, jeg får aldri ro for å komme til hektene. De gjør oss verre, de trenerer sakene våre, og de forstår ikke hva det gjør med oss.

Takker tablettene

Blankvandsbråten har brukt 11.000 kroner på advokat i rundgangen med NAV-kontoret sitt. Advokaten har hjulpet ham med å skrive brev og ta telefoner til NAV når det har vært vanskelig å få svar.

— Den regningen kommer jeg til å sende til NAV, sier Blankvandsbråten.

— Jeg takker tablettene mine for at det ikke har klikket fullstendig for meg der nede.

- Uverdig

Stortingsrepresentant Laila Dåvøy (KrF) synes behandlingen Trond Blankvandsbråten har fått er uverdig. Hun stiller spørsmål om det kan være riktig at NAV legger listen så høyt at det nesten er umulig å få erstatning.

— Den dokumentasjonen de får fra Forsvaret, må være mer enn god nok. Jeg mener vi må begynne å se på om FN-veteraner i det hele tatt skal gå via NAV når de søker erstatning. Dette må bli en del av utredningen når regjeringen skal lage nye erstatningslover, sier Laila Dåvøy.

Les også: Mørketiden - FN-veteranenes gripende historier

Les også den første reportasjen i denne serien: Irakmarerittet ingen fikk høre om

Les Rigmor Flygansværs leserbrev her.

Diskutér behandlingen av norske FN-veteraner her.

Bjelland, Håvard