Olav Garvik

De retter ryggen og smiler, men noen av smilene er stive. De drøfter politikk og fremtidsvyer, men tankene er et helt annet sted. Med lav stemme kommer hjertesukkene. KrF-folk har det vondt. En partileder som må trygle fylkeslag etter fylkeslag for å bli nominert til Stortinget er ingen vakker opplevelse.

— Dette er bare så uendelig trist. Jeg trodde vi øynet en løsning, men så dukket min stortingskollega Odd Holten opp, sukker den unge representanten.

Hun er ikke den eneste som i samtale med BT lar frustrasjonen få fritt løp. At veteranen Holten, det sindige medlemmet av Stortingets presidentskap, nå på tampen av sin karriere skulle finne på å blande seg offentlig inn i nominasjonskampen mellom Dagfinn Høybråten og hans egen datter, er mer enn KrF-folk begriper.

Valg mellom pest og kolera

32-årige Line Henriette Holten Hjemdal skal være en politisk begavelse som et overveldende flertall av lokallagene i Østfold ønsker som farens arvtaker på Løvebakken.

— Dette må Akershus selv ordne opp i! tordnet plutselig den godmodige fader. Fylket fikk vær så god velge mellom pest og kolera, og ikke skyve problemet over på hans eget.

— Det komme en avklaring ganske raskt. Men jeg har dessverre ikke noen oppskrift på hvordan løsningen bør bli, sier Torill Selsvold Nyborg som er leder i Hordaland KrF.

De 140 KrF-politikerne som er samlet her i Tønsberg i disse trengselstider for å stive opp moral og samhold, trøster seg til at meningsmålingene slett ikke er så verst for KrF.

— Vi skal klare å komme over denne kneiken, og 8,7 prosent på siste måling er da ikke så aller verst, sier Selsvold Nyborg spørrende.

Seg selv å takke

KrF-ledere er fortvilet over at det er nominasjonsfarsen rundt Høybråten som tar det meste av oppmerksomheten i mediene. Politiske saker og utspill kommer helt i skyggen så lenge parodien fortsetter.

Men oppegående KrF-ere innrømmer uten å nøle at de har seg selv å takke for problemene. De er mange om ansvaret. Høybråten er ikke den eneste. Forgjenger Valgerd sitter vel så dypt i klisteret.

Det var hun som holdt i tømmene da Medhaug-saken eksploderte for et drøyt år siden. Valgerd Svarstad Haugland var en aktiv pådriver da fylkespolitikeren fra Karmøy ble erklært persona non grata som frontfigur i valgkampen. Alt det som skjedde i den forbindelse slo kraftig tilbake på partiet.

«Havarikommisjon»

Det var ingen lett sak å håndtere, men dette var starten på en lang tabbeliste.

Det fortsatte med rusbrusen, som var partiets kampsak nummer én i valgkampen. Nei til rusbrus i dagligvareforretningene var godt ment, men fenget ikke i all valgstøyen.

I KrFs egen valgkampevaluering, populært kalt havarikommisjonen, snørte nettet seg sammen om Valgerd. Hun ble syndebukk for havariet - og bestemte seg for å gå av.

Den neste store tabben begikk hun da hun bastant erklærte at hun ville beholde stortingstaburetten. Hun visste at hun dermed blokkerte for Høybråten. To KrF-ere fra Akershus var en umulighet. Det ville være hardt nok å beholde det ene mandatet.

Svikt av Bondevik?

Tabben var ikke mindre fra Høybråtens side, da han i misforstått velvilje utbasunerte at han ikke ville stille opp mot henne. Dermed gikk det i vranglås i Akershus - eller som Kristian Helland så treffende uttrykte det i BT fredag: «De burde ha overlatt til partifellene i Akershus selv å bestemme hvem som bør stå på toppen av stortingslisten neste år.»

Valgerd har i ettertid ikke vært til å rikke. Også det er en tabbe. Ifølge hennes vordende biograf, Olav Kobbeltveit, er hun fortsatt helt bestemt på å ta gjenvalg.

I denne forbindelse er det fristende å trekke selveste statsministeren inn på tabbelisten. Han har stor autoritet overfor Valgerd - trolig den eneste hun vil bøye seg for, hvis rådet kommer om å trekke seg. Etter det BT får opplyst fra hans aller nærmeste krets har han ikke prøvd å påvirke henne.

Bondevik kunne med letthet fristet henne med en interessant sivil karriere. Det ville by seg mange muligheter det året regjeringen fortsatt kommer til å sitte.

Tiggerbrevet

Den største og mest merkverdige av alle tabber i denne forviklingskomedien var tiggerbrevet fra partiets sentralstyre til fylkeslagene i Østfold og Møre og Romsdal på forsommeren om vennligst å gi plass for Høybråten på sikker plass. Det var unorsk - og derfor uhørt, og det var en feilvurdering av de sjeldne. Å blande seg inn i lokalnominasjonene på denne måten virket provoserende. På Nordvestlandet falt forsøket steindødt til jorden, og i Østfold er det gått nær sagt likedan.

Ved en skjebnens ironi ser det ut til å være et flertall av lokallagene i Akershus som foretrekker nettopp Høybråten, mannen som ikke vil stå i veien for sin konkurrent!

KUNNE PÅVIRKET: Bondevik kunne ha fristet Valgerd med en interessant jobb utenfor Stortinget. Men har han gjort det?
DYPEST I KLISTERET: Vanskelig Medhaug-sak og rusbrustabbe. Nå tviholder Valgerd Svarstad Haugland på Stortings-plassen. Tabbe!
I KLISTERET: Dagfinn Høybråten ville ikke utfordre Valgerd i Akershus. Tabbe!