Det er så mye informasjon i et statsbudsjett at det kan være vanskelig å få oversikten. Her er de syv viktigste punktene for deg som trenger en rask oppsummering.

1. Skattelette for de yngste og de aller rikeste

Regjeringen reduserer formuesskatten. Skattesatsen blir redusert fra én prosent til 0,75, noe som betyr mye for de rikeste. For eksempel vil Bergens rikeste, Trond Mohn, spare nesten ti millioner kroner årlig på reduksjonen.

Regjeringen hever også den nedre grensen for formuesskatt fra 1 til 1,2 millioner kroner. For de mer gjennomsnitlige norske husholdningene vil endringene i likevel ha lite å si. Gjennomsnittsformue i Norge er på 475.000 kroner.

Nedre grense for toppskatt blir noe hevet, fra 527.400 kroner i år til 552.300 neste år. Det samme skjer med minstefradraget, som går opp fra 84.150 kroner til 87.950 kroner. Begge deler overstiger forventet prisvekst, men endringene i minstefradraget vil neppe utgjøre mer enn noen hundrelapper i året i reell gevinst for folk.

I tillegg til de rikeste, er det studenter og andre unge som kanskje kommer best ut av skattelettelsene. Frikortgrensen, altså beløpet du kan tjene uten å betale skatt, øker fra 40.000 til 50.000 kroner i året.

2. Dyrere barnehage

Maksprisen på barnehage øker med 100 kroner i måneden til 2580 kroner.

De som har en samlet årsinntekt på under 405.000 kroner i familien får rett på redusert foreldrebetaling, slik at prisen for det første barnet skal utgjøre maksimalt syv prosent av samlet inntekt. Dette forslaget vil imidlertid ikke tre i kraft før 1. august 2015. Regjeringen foreslår også at 100 millioner av kommunenes økte inntekter skal gå til å sikre et mer fleksibelt barnehageopptak, slik at flere kan få plass når de er ett år.

Kontantstøtten forblir uendret, det samme gjelder barnetrygden.

FORTSATT BOMPENGER: I talen da hun la frem statsbudsjettet onsdag, sa finansminister Siv Jensen blant annet at hun vil ha smartere bompengeordninger. Men færre bomstasjoner blir det ikke neste år.
Håvard Bjelland

Regjeringen foreslår imidlertid å kutte dagens behovsprøvde barnetillegg for uføre, og erstatte det med et standardisert barnetillegg på nivå med det som i dag gis til foreldre på arbeidsavklaringspenger. Begrunnelsen er at den behovsprøvde ordningen har gitt dårlige intensiver til å jobbe.For de som tidligere har fått fullt barnetillegg vil det medføre et kutt fra 35.348 kroner i året pr. barn til 7.020 kroner i året pr. barn.

3. Veiene skal vedlikeholdes

Regjeringen vil bruke i alt 54,6 milliarder kroner på samferdsel neste år. Dette er fem milliarder mer enn året før. 21 av milliardene skal brukes på jernbarne, tre på kystformål, resten går til vei.

Rundt ti milliarder går til drift og vedlikehold av riksveiene, og rundt 14 milliarder går til investeringer på riksveinettet, medregnet skredsikring.

Tidligere er det kjent at regjeringen vil løyve 300 millioner kroner til E39 Svegatjørn — Rådal.

I talen sin onsdag sa finansminister Jensen at regjeringen vil ha smartere bompengeordninger. Målet hennes er at mer av pengene som blir betalt i bompenger skal gå til selve prosjektene. Det bli imidlertid ikke færre bomstasjoner i 2015. (Artikkelen fortsetter under videoen.)

4. Billigere bruktbil, dyrere brennevin

Regjeringen reduserer omregistreringsavgiften på bruktbil med 35 prosent i gjennomsnitt. Engangsavgiften for motorsykler og snøscootere blir redusert med 30 prosent i snitt, og årsavgiften på campingvogner fjernes helt.

Årsavgiften for vanlige bensin— og dieselbiler med partikkelfilter øker med 2,1 prosent. Bensin- og dieselavgifter blir som før.

Avgiftene på brennevin og tobakk øker med 2,1 prosent i regjeringens budsjett. For øl og vin øker avgiftene med 2,2 prosent.

Det som blir billigere er netthandel fra utlandet. Blir regjeringens budsjett vedtatt, kan du heretter kjøpe for 500 kroner uten å betale avgifter. Summen har tidligere vært 200 kroner.

NRK-lisensen står på stedet hvil.

5. Mer til kommunene som vokser

Regjeringen gir 6,2 milliarder kroner mer til kommunene i det nye budsjettforslaget. 4,4 av disse milliardene er frie inntekter, men det ligger sterke føringer for hva kommunene skal bruke penger på.

200 millioner skal brukes på en styrking av helsestasjons— og skolehelsetjenesten. 200 millioner skal brukes på kommunale tjenester innenfor rus og psykisk helse. 300 millioner kroner skal gå til brukerstyrt personlig assistanse, og regjeringen lover 2500 nye sykehjemsplasser.

For Bergen blir den økonomiske situasjonen omtrent som før. Det er kommuner med en raskere befolkningsvekst som kommer best ut av det nye budsjettet. De får et veksttilskudd for å bygge skoler, barnehager og annen infrastruktur. I Hordaland gjelder dette seks kommuner, Os, Sund, Fjell, Askøy, Mæland og Øygarden.

6. Gir til norske studenter, utenlandske må betale

Regjeringen foreslår å innføre studieavgift for studenter som kommer fra land utenfor EØS-området og Sveits. Dette regner de med å tjene inn 80,5 millioner kroner på. (Artikkelen fortsetter under videoen.)

Norske studenter skal derimot få mer å rutte med. Regjeringen vil øke basisstøtten, altså den samlede summen studenter får utbetalt fra Lånekassen, med 30 millioner kroner utover forventet prisvekst. Hver student vil da få 100.920 kroner i året. Studenter skal også få støtte til førsteåret av fireårige bachelorgrader, som man har i USA. Folkehøgskoleelever får imidlertid mindre stipend. Regjeringen vil kutte studiestøtten fra ti til ni måneder.

Som tidligere kjent vil regjeringen gjøre det mulig å kombinere sykepenger fra folketrygden med sykestipend fra Lånekassen. Dette har tidligere ikke vært mulig, og gjort at studenter med deltidsjobb som har opparbeidet seg rett på sykepenger, ikke har kunnet få sykestipend dersom de blir syke.

Regjeringen vil også bevilge penger til 1500 nye studentboliger neste år. Det er 200 flere enn i år.

7. Prioriterer rus og psykisk helse

Innenfor kommunens inntekter, foreslår regjeringen at 200 millioner kroner brukes på å styrke kommunale tjenester til folk med rus— eller psykiske problemer. I tillegg ønsker regjeringen at ytterligere 200 millioner skal brukes på helsestasjoner og skolehelsetjeneste.

Regjeringen innfører også fritt behandlingsvalg for rus og psykisk helse i 2015. Dette mener de skal redusere ventetidene på behandling.