Når Wenche Foss får gravferd på statens bekostning, blir det et farvel i hennes egen regi. Den høyt elskede teaterlegenden har sørget for et nøye planlagt ettermæle for sitt begivenhetsrike liv.

For skuespilleren, som rakk å fylle 93 år, har hatt planene klare lenge og åpent snakket om sin bortgang. Sin egen kropp har hun uttalt at hun vil donere til forskning. Gravferden har hun planlagt i detalj, og tett opptil sin død bidro hun til de siste kapitlene i sin biografi.

I høst trodde hun selv at hun ikke ville oppleve 2011, men formen ble bedre igjen. 28. mars sovnet hun stille inn med familien rundt seg — og et siste ønske om at hilsener til hennes minne gis til noen som sjelden får en blomst.

Foss hadde for mange år siden forsonet seg med sin død og klarte også å spøke om det. Under en lunsj med Gunnar Stålsett og sin sønn Fabian Stang for flere år siden spurte Foss om Oslo-biskopen ville forrette i seremonien når den tid kom.

— Jeg er så begeistret for Stålsett! «Any time», svarte han lynkjapt. Det var virkelig god timing på den replikken, sa hun til Dagbladet i 2006.

Hyllet av alle

Både politikere, Kultur-Norge og folket sørget mandag over skuespillerlegendens bortgang. Wenche Foss blir hyllet som en mangfoldig skuespiller som kunne bære både tunge klassikere og lette komedier.

Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) framhevet både hennes enorme virke som skuespiller og engasjementet for de svake i samfunnet.

— Hun hadde alltid veldig mye å ta opp. Hun dro fram menneskeskjebner som hun mente at jeg og andre som satt med ansvaret, måtte bedre situasjonen for, sa Stoltenberg da han kommenterte dødsfallet overfor pressen.

Regjeringen besluttet mandag å ære Wenche Foss' minne ved at gravferden skal skje på statens bekostning.

Kulturminister Anniken Huitfeldt (Ap) husker spesielt det siste møte med Foss, hvor skuespilleren begeistret fortalte om hvor bra hun synes utviklingen i det norske samfunnet har vært siden hun scenedebuterte i 1935.

— Den gang var normene og reglene for kvinnelige skuespillere helt annerledes. Hun sa hun gjerne ville levd en gang til og vært ung i dag, sier Huitfeldt til NTB.

- Kuppelen har blåst av

Skuespillerens faste arbeidsplass gjennom mange år, Nationaltheatret, markerte mandag Foss' død ved å henge et sørgebånd på bysten av henne i teaterets trappegang. Toralv Maurstad og teatersjefene Hanne Tømta og Ellen Horn møtte opp for å minnes sin kollega.

— Det føles som om kuppelen på teateret vårt har blåst av. Det går ikke an å beskrive henne som skuespiller og menneske. Det kommer til å gå lang tid før vi forstår at hun ikke skal komme sprudlende hit, med en frekk kommentar og en stor interesse for det som skjer på scenen, sier Nationaltheatret-sjef Tømta til NTB.

— Hun er det vakreste menneske jeg har kjent. Jeg har følt en så stor kunstnerisk respekt og menneskelig ydmykhet overfor henne. Hun hadde et skarpt blikk som hun iakttok verden med, hun skapte presise portretter og var ekstremt god i bruken av virkemidler. Hun var råintelligent og humoristisk og spilte både dyptloddende stykker og lette komedier, sier riksteatersjef Ellen Horn.

Synger selv i gravferden

Inspirert av valsen som ble spilt i Erik Byes begravelse, valgte hun ut Byes sang «Ingrid Sletten» til sin egen. Et arkivopptak av Foss selv som synger, akkompagnert av Robert Levin, skal spilles under minnehøytideligheten.

Også fiolinisten Arve Tellefsen skal bidra. Men blomster, taler eller kranser har hun nedlagt forbud mot, fortalte hun i Mona Levins 2007-biografi «Wenche Foss».

Allerede i 1999 snakket Foss åpent om alderdom og døden i biografien «Etterpå», ført i pennen av journalisten Sturle Scholz Nærø. Siden i fjor og tett opptil hennes død har de to jobbet med en ny versjon, som kommer ut etter hennes død.

Også det nøye planlagt av Eva Wenche Steenfeldt-Foss Stang selv.