Det viser en undersøkelse som er foretatt av førsteamanuensis Lise Widding Isaksen ved Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen.

Hun har intervjuet latviske sykepleiere over hele Vestlandet, de fleste av dem ansatt på sykehjem. Hun har også besøkt familiene deres hjemme i Latvia.

Får de upopulære skiftene

— De utenlandske sykepleierne forteller at de som en selvfølge blir tildelt de mest upopulære skiftene for at norske sykepleiermødre skal få være sammen med familien i julen og andre høytider. Siden de fleste av innvandrerne mangler sosiale nettverk og har problemer med å bli integrert i lokalmiljøet, er barnepass også et stort problem for dem. Dette synes ikke å oppta norske arbeidsgivere, sier Lise Widding Isaksen.

Hun har funnet at norske arbeidsformidlingsselskaper som rekrutterer sykepleiere fra Øst-Europa, foretrekker single damer uten familiære byrder.

— Dette er fordi familier blir oppfattet som en hindring for full utnyttelse av arbeidskraften, mener Isaksen.

Hennes undersøkelse bryter med rådende forestillinger om varme og inkluderende lokalsamfunn.

Mistro og skepsis

— Tvert imot ser det ut til at gruppen av latviske arbeidsinnvandrere som har holdt hjulene i sving på mange sykehjem, blir sett på med mistro og skepsis både på arbeidsplassen og i nærmiljøet. Mange forteller at de har gjort hva de har kunnet for å få kontakt med lokalbefolkningen, de har deltatt på kurs og ulike aktiviteter, men har likevel blitt holdt utenfor. Enkelte pleiere hadde bodd opp til tre år i en liten bygd uten å bli invitert hjem til noen. Mange sier at de opplever det som de støter mot en usynlig vegg.

— Vi er åpenbart i ferd med å få en sosial underklasse som ikke er del av den norske bevisstheten. Klasseskillet går mellom det lokale og det globale.

Lise Widding Isaksen tror ikke det dreier seg om at folk er ondskapsfulle. Det er snarere ubetenksomhet, og kanskje også en snev av at vi betrakter oss som «herrefolket».

— Når det kommer til stykket, er vi ikke så liberale og hjertevarme som vi liker å tro, sier Widding Isaksen.

«Bestemorsmigrasjon»

Latvierne som er utgangspunktet for studien kom til Norge i en tid da det var akutt manko på sykepleierpersonale, men også mange delte jobber. Utlendingene fikk fulle stillinger, mens mange av de norske sykepleierne var henvist til å gå i deltidsstillinger. Det gjorde sitt til at mange norske kolleger så litt skjevt på dem.

Studien av latviske sykepleiere avslører et nytt fenomen som utvikles i kjølvannet av migrasjon og globalisering. Isaksen kaller det «bestemorsmigrasjon». Det er bestemødre som pendler fra land til land og hjelper til når døtrene har født barn og trenger ekstra omsorg.

— Dette er et ulønnet arbeid som det norske samfunn berikes av, men som ikke løftes frem i lyset, sier hun.

Widding Isaksen forteller at de latviske sykepleierne opplevde at deres kompetanse ikke ble anerkjent av norske kolleger. Hun mener det skyldes inngrodde forestillinger om den inkompetente immigranten.

Ikke akseptabelt

Forbundsleder Lisbeth Normann i Norsk Sykepleierforbund sier at forbundet er opptatt av at alle sykepleiere skal behandles likt, uansett nasjonalitet.

— Det som kommer frem i denne studien er ikke noen kjent problemstilling for oss. Hvis det foregår diskriminering, kan vi selvfølgelig ikke akseptere det, sier hun.

Diskutér saken her!

MØTER VEGGEN: Mange utenlandske sykepleiere føler at de møter en «usynlig vegg», sier førsteamanuensis Lise Widding Isaksen ved Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen.
EIRIK BREKKE