MIDT PÅ NATTEN kom en 17-åring inn i huset til «Anne» og slo løs på henne med kjevle. Oppdrag: å drepe henne. Oppdragsgiver: en sjalu småbarnsmor.

Scenen er ikke hentet fra en film, men fra en liten bygd på Vestlandet. Overfallet skjedde i september i fjor. Politiet mener at trebarnsmoren «Monica» (28) var blindet av sjalusi og bestilte drap på «Anne». Den 17 år gamle gutten skal ha fått klar beskjed om hva han skulle gjøre med 25 år gamle «Anne».

Overfallet ble gjennomført til tross for at «Anne»s lille barn var i huset. «Anne» ble sendt til sykehus med store ansiktsskader.

«Monica» og «Anne» var tidligere bestevenninner. Det tok brått slutt da «Anne» ble sammen med eks-samboeren til «Monica». «Monica» skal ha blitt besatt av sjalusi.

I flere uker før overfallet skal hun ha kontaktet torpedoer ulike steder på Vestlandet og bedt dem banke «Anne» helseløs. Ingen ville, før den da 17 år gamle gutten tok på seg jobben.

I RETTSSAKEN som begynner mandag er småbarnsmoren «Monica» tiltalt for forsøk på overlagt drap, den nå 18 år gamle gutten som sto for overfallet er tiltalt for legemsbeskadigelse. Et sjalusidrama som knapt nok tidligere er presentert i en norsk rettssal skal brettes ut.

Den tiltalte kvinnen innrømmer at det var sjalusi som drev henne til å få den unge mannen til å angripe eks-mannens nye kjæreste, men hun nekter for at hensikten var å drepe.

– Sjalusi er ikke noe nytt i volds— eller drapssaker, men denne saken er spesiell. Ikke minst fordi det er en kvinne som har hovedrollen, sier førstestatsadvokat Jan Hoel, aktor i saken.

Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk mener dette er et ekstremtilfelle, der sjalusien har gått over i en annen fase. Her er det mer snakk om hat og et inderlig ønske om hevn, tror hun.

Hun forteller om en negativ samfunnsutvikling der grov vold som følge av sjalusi øker. Det gjelder også saker der kvinner står for voldsutøvelsen.

– I saker der sjalusi er motivet, tyr kvinner nesten like ofte til vold som menn. Men mannen er dominerende når volden blir særdeles grov og når den ender i drap.

VOLDSFORSKER BJØRNEBEKK forteller at de nordiske landene skiller seg ut i forhold til resten av Europa.

– I de nordiske landene er vold i nære relasjoner mye mer utbredt enn i resten av Europa. Spesielt ille er det i Finland, som har et svært høyt antall drap innad i familien. Sjalusi er et tema som går igjen, sier Bjørnebekk.

Hun mener det er viktig å skille mellom intensjonell og emosjonell vold.

– Intensjonell vold preges av maktbruk for å skaffe seg kontroll. Den emosjonelle volden er styrt mer av enkelthendelser. I saker der sjalusi har ført til en voldshandling, snakker vi oftest om emosjonell vold.

Tiden etter samlivsbrudd, eller etter at utroskap er oppdaget, er den farligste i forhold til bruk av vold.

– Man sitter gjerne igjen med følelsen av at alt raser sammen, man mister kontrollen – og den man har vært glad i. Mange føler at de ikke har noe å leve for, og der og da gjør de en handling som ikke er planlagt eller nøye gjennomtenkt. Det er verken hat eller hevn som driver frem handlingen, men mer den bunnløse fortvilelsen som voldsutøveren opplever.

I saker der barn er involvert, ser vi ofte dette. Nederlaget for dem som mister kontakten med barna sine, eller opplever at en ny forelder steppet inn, blir for stort å bære, sier Bjørnebekk.

«MONICA» MÅ BELAGE seg på en lang fengselsstraff dersom hun blir funnet skyldig i forsøk på overlagt drap på sin tidligere venninne. Midt oppi sjalusidramaet mellom de voksne befinner det seg fire små barn som har fått livene sine snudd på hodet av ukontrollerbar sjalusi.

Drapsforsøket på «Anne» er et ekstremt utslag av sjalusi, men sjalusi kan ramme alle. Det opptrer i alle nyanser, fra små stikk av sjalusi når partneren viser andre oppmerksomhet til sykelig sjalusi som kan få fatale følger.

Men det finnes hjelp å få, og det oppdager stadig flere.

De siste årene har særlig menn blitt mye flinkere til å søke hjelp når de har problemer i parforholdet.

– Over 30 prosent av henvendelsene hit kommer fra menn, og tallet har økt jevnt og trutt de siste fem–ti årene, sier daglig leder Kristine Skjælaaen ved Familievernkontoret i Fana.

– Det er en myte at menn ikke kan snakke om følelser. Når menn kommer hit, kan de fint uttrykke følelsene sine, og de er interessert i å jobbe med forholdet, sier familieterapeut Ragnar Solbjør.

NOEN AV HENVENDELSENE gjelder par som har sjalusi som hovedproblem, men det vanligste er at sjalusi er en av flere vanskeligheter.

– Sjalusi kommer ofte opp når paret beskriver problemene de har. Da legges det gjerne frem som den ene partens behov for kontroll, mistenkeliggjøring og usikkerhet. De gangene sjalusi er hovedproblemet, er det som regel en tredjepart inne i bildet.

Familievernkontoret i Fana mener at menn og kvinner er like sjalu. Det er stort aldersspenn på folk som oppsøker kontoret, men hovedtyngden er par mellom 30 og 45 år. Kontoret har mellom 400 og 500 saker i året, og over 50 prosent av disse er parterapi. Mange av parene har sjalusi som et av problemene.

– Å være sjalu er ofte noe folk ikke snakker om, det er jo ikke noe man er stolt av. Vår oppgave er å få folk til å snakke om det. For par som sliter med sjalusi, handler det om å bygge opp et tillitsforhold partene imellom, sier psykolog Anne-Beth Grøndahl.

– Når det er mye sjalusi i et forhold, ser vi at den ene parten opplever det som vondt å være sjalu, den andre parten sliter med å bli kontrollert hele tiden.

SJALUSI BUNNER OFTE i redsel for å miste partneren.

– I mange av voldssakene våre kan det se ut som det er sjalusi som utløser volden. Den som er sjalu, føler avmakt og tyr til vold. Dette skjer særlig i faser der den ene parten er i ferd med å bryte ut av forholdet. Voldsrisikoen øker kraftig i bruddfaser, sier Skjælaaen.

Familievernkontoret i Fana har hatt tilfeller med vold mot kvinner og barn, men også med vold mot menn og forhold der begge parter utøver vold mot hverandre.

– Hvis vi har mistanke om vold, har vi samtaler med paret hver for seg. En terapeut jobber med sikkerhet for den som har vært utsatt for vold, mens en annen terapeut jobber med å få voldsutøveren til å erkjenne hva vedkommende har gjort, og ta ansvar for det. Vi kontakter politiet, barnevernet og psykiatrien når det er behov for det.

NY TEKNOLOGI gir nye utslag av sjalusi.

– Mail og chatting på nettet utgjør nye møtepunkter, men også et nytt kontrollsted. Man kan ikke følge fysisk etter partneren, men man kan sjekke hva de foretar seg på nettet. Og noen har nok en litt naiv SMS-bruk, det er akkurat som om de ikke tenker på at det som står der, kan bli oppdaget, sier terapeutene ved familievernkontoret.

Nye familiekonstellasjoner fører også til mye sjalusi, både hos voksne og barn.

– Vi ser ofte sjalusi i forbindelse med nyfamilier. Foreldre er ikke alltid flinke til å se at det kan være veldig sårt for barn at mamma eller pappa bor sammen med andre barn. Vi har hatt barn her som er veldig såre for at fedrene er med sine nye samboeres særkullsbarn på fotballtrening, mens pappa aldri kan være med dem fordi det ikke passer inn i samværstidene. Barn tar også mye ansvar for foreldrenes sjalusi. Noen tør for eksempel ikke si til mamma at de liker pappas nye kjæreste godt, fordi barna vet at mamma er sjalu på den nye damen.

UTROSKAP GJØR VONDT. Når en av partene har vært utro, er det mye som skal til før tilliten gjenopprettes.

– Mange avtaler at den bedratte får lov til å sjekke telefonen i en begrenset periode for å få tilbake tilliten til partneren. Dersom utroskapen er knyttet til jobben, hender det at den som har vært utro må bytte jobb for at partneren skal orke å fortsette forholdet. Andre synes det er greit at vedkommende fortsetter i jobben. Vi er alle ulike i forhold til hva som trigger sjalusi. Det er ikke et nederlag at noen er mer sjalu enn andre, sier familieterapeut Signe Ose.

Det vanligste er å oppleve sjalusi i parforhold, men noen oppsøker også familievernkontoret på grunn av andre typer sjalusi.

– Noen snakker om at de føler sjalusi i forhold til barn, for eksempel føler noen menn at mor bruker uforholdsmessig mye tid på barna, og for lite på partneren. Familievernkontoret har også hatt tilfeller der sjalusi og evig krangling mellom søsken er et stort problem.

Familievernkontoret ser en økning i henvendelsene om sjalusi hver gang det er oppslag i avisene om at det er mye utroskap på julebord og lignende. Det fungerer som triggere for dem som allerede er sjalu, de leser det som en bekreftelse på at det er sannsynlig at deres partner har vært utro.

HVIS DU ER SJALU, er du ikke alene.

Familieterapeut Anne Kristin Schønning og sosionom Tina Hagen har i fire år jobbet med par som har hatt problemer og utfordringer i sine parforhold.

De opplever sjelden at par oppgir sjalusi som grunn for at de oppsøker dem. Men i 80 prosent av tilfellene er det nettopp sjalusi som har fått dem til å ta kontakt med Samtalepartnerne – selskapet de to driver sammen.

Og sjalusien har gjerne utspring i utroskap.

– Sviket er så sterkt at hele bildet går i stykker. Tilliten er borte, og problemene tårner seg opp, selv om paret kanskje er innstilt på å forsøke å satse videre. Mistankene ligger der hele tiden, sier Anne Kristin.

– Selv om følelsene er borte, kan sjalusien være sterk. Husk at i et forhold som kanskje har vart i 20 år, har det vært mange fine stunder. Man har barn sammen, men så har dette vonde dukket opp og ødelagt bildet.

For Samtalepartnerne blir da en av oppgavene å forsøke å hjelpe paret å finne ut av om det er grunnlag for å gå videre sammen. Da fokuseres det blant annet på hvorfor det gikk galt. Hva førte til at den ene var utro?

Svaret er ofte mangel på kommunikasjon og tid til hverandre.

– DE FIKSER VELDIG GODT organiseringen av familien, men når det bare skal være de to, kommer problemene. De har ikke brukt tid på hverandre. Karriere, venner og fritidsaktiviteter har fylt tiden, og over tid har man glemt å ta være på partneren, mener samtalepartnerne.

– Hvorfor er det sånn?

– Det er selvsagt mange forklaringer på det, men en viktig grunn er at mange glemmer å være kjærester. Da tenker jeg ikke bare på sex, men det å ta på hverandre, vise omtanke og engasjere hverandre. Mange som kommer til oss sier at de har sluttet å gjøre ting sammen, og at de til slutt ikke har noe å snakke om når det bare er de to, forteller Anne Kristin.

I slike faser er det ofte at den ene parten finner det mer interessant andre steder.

– Mange opplever at de får mer oppmerksomhet fra en annen, kanskje en på jobben eller blant venner. Så skjer det som ikke skal skje, og senere blir det oppdaget.

SAMTALEPARTNERNE MENER det er viktig å fokusere på hvordan man kan forebygge at sjalusien utvikler seg.

– At man er litt sjalu, trenger ikke være negativt. Det bekrefter at man er glad i den andre parten og opptatt av å holde på ham eller henne. Men når sjalusien kommer ut av kontroll, er det belastende både for den som er sjalu og for den som blir utsatt for det. Spesielt i tilfeller der sjalusien ikke er berettiget, sier Tina.

Overfor parene som oppsøker Samtalepartnerne legges det stor vekt på at de må være åpne, tørre å fortelle og dele følelsene sine med hverandre i en trygg setting, i stedet for at det gjerne ender i en krangel hjemme.

– I noen tilfeller tar vi den ene parten inn først, slik at han eller hun får hjelp til å sortere følelser og tanker. Så tar vi paret inn sammen. Da går vi helt tilbake til begynnelsen, hvordan de traff hverandre, det første kysset, den første daten osv.

SLIKE SAMTALER bringer frem gode minner, og mange opplever nye sider ved hverandre. Men aller mest oppdager de at de faktisk snakker sammen.

– Så gir vi dem hjemmeoppgaver til neste gang de kommer. Det er viktig å få frem at vi bare skal hjelpe dem videre. De er de selv som må løse problemet.

– De som kommer hit, snakker de om hat eller hevn?

– Aldri. Det har aldri skjedd, sier Anne Kristin og ser på kollegaen Tina:

– Nei, det kan jeg ikke huske. Men det har hendt et par ganger at en av partene er blitt høyrøstet. Da har vi måttet stoppe dem verbalt, legger hun til.

– Fordelen med dem som kommer hit, er at de ofte er innforstått med at de har et problem og at de derfor har et ønske om å løse det. Skulle noen begynne å snakke om hevn eller hat på en slik måte at det kan være grunn til alvorlig bekymring for skade eller sykdom, ber vi dem kontakte en annen instans.

PARENE SOM OPPSØKER Samtalepartnerne er fra alle aldersgrupper og samfunnslag. En ny trend ser de likevel:

– Mange unge kontakter oss. De har gjerne ikke vært sammen mer en to–tre år. Likevel trenger de hjelp. Eller kanskje skal vi kalle det forebygging. De vil så gjerne være sammen, men opplever at de ikke strekker til for hverandre. At det er noe mellom dem. Og at de har utviklet sjalusi.

En måte for mange par å takle sjalusien på, er å lage avtaler. Det kan være at han eller hun skal ta siste bussen hjem for å unngå nachspiel, eller at man bare går ut sammen.

– Noen gjør også avtaler om hvor mange danser man kan ta med en annen i løpet av en kveld, eller hva som er akseptabel måte å danse på, forteller Anne Kristin.

– Ja, til og med hva som er akseptabelt av flørting enes noen par om, legger Tina til.

Har du erfaringer eller synspunkter du vil dele? Diskuter saken her!

KRITISK FASE: I faser der den ene parten er i ferd med å bryte ut av forholdet, øker voldsrisikoen kraftig.
Paul S. Amundsen
GLEMMER HVERANDRE: ¿ Mange par fikser godt organiseringen av familien, men de glemmer å bruke tid på å være kjærester, sier familieterapeut Anne Kristin Schønning (til v.) og sosionom Tina Hagen i Samtalepartnerne.
Larsen, Bjørn Erik
MENN KAN SNAKKE: Stadig flere menn tar kontakt med familievernkontoret når det er problemer i parforholdet. Fra v.: psykolog Anne-Beth Grøndahl, daglig leder Kristine Skjælaaen, førstekonsulent Britt E. Hauge Jørgensen, familieterapeut Sollaug Espedal, familieterapeut Ragnar Solbjør og familieterapeut Signe Ose.
Larsen, Bjørn Erik