Det må pøses mange, friske milliarder inn i helseforetakene, hvis ikke kan situasjonen komme til å kreve «betydelige innsparinger knyttet til det eksisterende helsetilbudet», heter det i et notat styrelederne har gitt til helseminister Dagfinn Høybråten. I klartekst betyr det nedlegginger og redusert pasientbehandling.

Styrelederne i landets fem helseforetak møtte tidligere i uken helseminister Dagfinn Høybråten. Da presenterte de ham for et notat hvor konklusjonen er at helseforetakene står overfor «en alvorlig økonomisk situasjon».

Regjeringen er informert

Regjeringen er dermed fullt ut informert om det styrelederne kaller en «vesentlig finansiell underdekning (regnskapsmessig og likviditetsmessig) både i 2002 og 2003.

Et rekorddyrt lønnsoppgjør, dramatisk økning i pensjonsutgiftene og et driftsunderskudd for inneværende år, gjør at styrelederne roper varsku før Statsbudsjettet kommer.

Styrelederne advarer mot at det kan bli vanskelig å få til en effektiviseringsgevinst på 1,3 milliarder kroner i løpet av 2003. Det har Stortinget lagt som forutsetning.

Helseforetakene har anslått at underskuddet for 2002 kan bli på en milliard kroner. Merkostnaden av lønnsoppgjøret anslås til 670 millioner kroner i 2002 og helårseffekten (fra 2003) er på formidable 1,6 milliarder kroner. Økt premieinnbetaling til pensjonsordninger vil bli på anslagsvis 2,5 milliarder kroner i 2002 og 1,9 milliarder kroner neste år. Det betyr at lønnsutgifter, pensjonskostnader og driftsunderskudd fører til pengebehovet for helseforetakene for resten av 2002 og 2003 er på formidable 7,7 milliarder kroner.

Investeringer forsømmes

I tillegg advarer helseforetakene med at de har altfor lite penger til investeringer. Ifølge en plan helseforetakene har utarbeidet, må det årlig avsettes 4,9 milliarder kroner til nyinvesteringer i utstyr og bygninger. For 2002 er det avsatt bare 3,1 milliarder kroner — det vil si 1,8 milliarder kroner for lite.

En sentralt plassert kilde sier at hvis denne avsetningen ikke økes, «vil vi spare oss til fant» ved at medisinsk utstyr blir for gammelt og bygningsmassen ikke vedlikeholdes.

Styrelederne skriver at 4,9 milliarder kroner er nødvendig.

— Et vesentlig lavere nivå betraktes som underfinansiering, heter det. Samlet sett betyr det at helseforetakene sender ut en klar advarsel til regjeringen om at det er nødvendig med «en betydelig økning i foretakenes inntekter via 2003-budsjettet».

For regjeringen legger helseforetakenes situasjon stein til byrden i en allerede vanskelig prosess for å sy sammen neste års statsbudsjett. En rekke statsråder har uttalt at budsjettet er stramt og at det ikke er rom for skatte- og avgiftslettelser til neste år, utover det som følger av tidligere vedtak. Helseforetakenes økonomiske situasjon gjør det ikke lettere å legge frem et budsjett som for eksempel kan friste Fremskrittspartiet til å inngå et forlik.