Mens sykefraværet i Norge har vist en fallende tendens den siste tiden, opplever hjemmehjelpstjenesten en dramatisk økning. Bare siden mai har sykefraværet steget fra 12 til over 21 prosent.

Da Bergen Hjemmetjenester KF ble opprettet 1. oktober, hadde de et sykefravær på 12 prosent. Det holdt seg noenlunde stabilt frem til sommerferien før de eksploderte.

— Går i feil retning

Statistikk for august som BT har fått fatt i, viser et sykefravær blant hjemmehjelpene på 21,2 prosent. En økning på over ni prosentpoeng. Best ut kommer Åsane bydel med et sykefravær på «bare» 12,1 prosent. I Bergenhus var hver fjerde hjemmehjelp (24,4 prosent) sykemeldt samme måned.

— Sykefraværet går i veldig feil retning. Vi ligger nok høyest i kommunen, sier direktør i Bergen Hjemmetjenester KF, Harald Inge Anderssen.

Anderssen opplyser at det i første rekke er langtidsfraværet, over 17 dager, som slår sterkest ut. Han kan ikke si sikkert hva økningen bunner i, men mener at det er særlig grunn til å se på om de strengere kravene til effektivitet og omlegging av tjenesten til mer ensidige arbeidsoppgaver er forklaringen.

Bystyret i Bergen har vedtatt et effektivitetskrav på 65 prosent. Det innebærer at hjemmehjelpene skal være i effektivt arbeid hos brukerne 5,5 timer om dagen.

— Vi har forbedret oss kraftig på effektivitetsdimensjonen. Det er mulig at det er en sammenheng her. Det må vi se på, men bystyret har jo gitt tydelige signaler, sier Anderssen.

- Kommunes ansvar

Hos Fagforbundet, som organiserer mange av hjemmehjelperne i Bergen, vekker tallene BT presenterer bekymring.

  • Det er veldig alvorlig og det er et klart arbeidsgiveransvar å ta tak i dette, mener leder for seksjon Helse og sosial i Hordaland, Raymond Turøy.

Han synes tallene fremstår som særlig ille når den generelle trenden i arbeidslivet er at sykefraværet er på vei ned.

Utrygghet i forbindelse med konkurranseutsettingen og ikke minst en langt mer ensidig arbeidsdag er mulige forklaringen Turøy trekker frem.

Plikter å undersøke

Arbeidstilsynet kartla for to år siden arbeidsforholdene i nettopp hjemmetjenesten. Resultatet var slående. Hele en av tre i hjemmetjenesten hadde i løpet av to år vært sykmeldt på grunn av tidspress, tunge løft, uheldige arbeidsstillinger eller vold og trusler om vold.

Omtrent halvparten av de ansatte i hjemmetjenesten opplevde høyt tidspress som den mest belastende arbeidsmiljøfaktoren. I undersøkelsen ble det konkludert med at sistnevnte trekk er det som tydeligst hadde endret seg til det verre.

— Arbeidsgiver har plikt til å undersøke om sykefraværet kan skyldes arbeidsmiljøet og belastninger. Det er jo grunn til å undersøke dette når man ser en slik utvikling i sykefraværet, sier Edle Utaaker i Arbeidstilsynet i Bergen.