MANGE HUSKER stavrende, siklende kyr, angst for hamburgere som kunne smitte mennesker — og et politisk spetakkel av format. I år er det ti år siden våren da kugalskapen herjet Europa som verst.

Hardest rammet i 1996 ble Storbritannia, som i starten slett ikke ville tolerere det EU-organiserte eksportforbudet mot sitt storfekjøtt. Kyr og okser i tusentall ble slaktet og brent. Krisen eksponerte manglende samhold og evne til å utarbeide felles beredskapsplaner i EU.

MEN EU HAR LÆRT, ikke bare av kugalskapen, men også av andre kriser - for eksempel oljesølet etter store skipsulykker: Ofte nytter det å stå sammen. I dag har Europakommisjonen en helt annen handlekraft, og helt andre fullmakter, til å handle som koordinator.

I dag er beredskapsplaner på plass, og Kommisjonen samordner det meste uten at medlemslandene mukker. Episoder håndteres likt i alle land, blant annet med identiske sikkerhetssoner rundt stedene der smittede fugler blir funnet. Prøvene analyseres først på nasjonale laboratorier, og ved positive funn sendes de videre til Weybridge-laboratoriet i Storbritannia, det europeiske referanselaboratoriet med full peiling på alt.

I går godkjente Kommisjonens rådgivende komité for matvaretrygghet og dyrehelse overvåkingsplanene de enkelte landene har utarbeidet. Neste steg er å gjøre det som trengs for å hindre spredning fra villfugl til kommersielle bestander. Masseslakt og vaksinering er blant tiltakene som diskuteres, og alt skjer rundt et felles bord i Brussel.

SAMTIDIG FORBEREDES svarene på en mulig smitte fra fugl til mennesker - for ikke å snakke om skrekkvisjonen, en mutert utgave av sykdommen som kan smitte mellom mennesker.

EUs østerrikske formannskap relanserte i går forslaget om å bygge opp et europeisk sentrallager av relevant medisin. Forslaget ble nylig avvist av helseministerne fordi faren ikke ble vurdert som stor nok, men det kan bli revurdert nå.

Samtidig har diskusjonen begynt om hvorvidt Europakommisjonen faktisk kan takle også en menneskelig epidemi, eller om en slik må overlates til Verdens helseorganisasjon (WHO).

Ingenting illustrerer den potensielle nytten med EU-samarbeidet bedre enn saker som denne. Her foreligger et i høyeste grad grenseoverskridende problem, som alle de mange, små landene i Europa vanskelig kan takle hver for seg.

RUNDT EKSPERTBORDET i Brussel kan alle land utveksle informasjon og erfaringer, samordne tiltak og bruke hverandres eksperter. Norge får være med gjennom EØS-avtalen, riktig nok bare som observatør, men deltar aktivt på mye av samarbeidet. Norge har også stilt fire eksperter på epidemiologi til rådighet. De kan bli tilkalt for utrykningsoppdrag i hele Europa.

For et EU som ellers sliter med å gjøre sin nytteverdi forstått blant borgerne, er dette en god sjanse. Så langt har disiplinen vært forbilledlig. Alle land har stilt seg bak den ansvarlige EU-kommissær Markos Kyprianou og hans folk.

Men vi er fortsatt i en tidlig, lite kontroversiell fase. Testen på EU-samholdet kommer den dagen det eventuelt blir snakk om at Kommisjonen krever masseslakt og noen land nekter - eller motsatt: at noen land insisterer på å begynne å vaksinere fugl, mens Kommisjonen mener det ikke er tilrådelig.