Overlege Sverre Lehmann og hans kolleger ved Haukeland universitetssykehus har gjort overraskende funn i sin undersøkelse. 3500 personer i Bergen kommune ble undersøkt, en gruppe i alderen 47–48 år og en annen i gruppen 71–73 år.
Alle fikk testet lungefunksjonen før og etter inhalering av et hurtigvirkende astmamedikament. Det ble funnet kols hos 303 personer, hele ni prosent av utvalget.
- Det mest overraskende var å se hvor mange som går rundt med kols uten å vite om det, sier Lehmann.
Røykte i mer enn ti år
Mange med kols har ikke de vanlige kolssymptomene, som kronisk hoste og tungpust, og går derfor ikke til legen. Kols står for kronisk obstruktiv lungesykdom.
De fleste som fikk diagnosen etter å ha fått lungefunksjonen testet gjennom undersøkelsen, var røykere. De hadde ingen symptomer, bare liten reduksjon i lungekapasitet og mente selv at de hadde god helse.
Dersom du har røykt i over ti år, anbefaler Lehmann at du får testet lungekapasiteten om du har sykdomssymptomer eller ei.
- Kols gir ikke mye helseplager hos folk før den er blitt nokså alvorlig, og da er det ofte for sent å gjøre noe med det, sier Lehmann.
Det mest overraskende var å se hvor mange som går rundt med kols uten å vite om det.
Sverre Lehmann, overlege.
Hvorfor det ikke blir oppdaget
Forskerne har forsøkt å finne en sammenheng mellom manglende kolsdiagnose og sosial status, eller om man har en annen diagnose som gir samme symptomene og dermed skjuler kolsen. Uten å finne noen sammenheng.
- Når vi undersøker kols, er ikke sosioøkonomiske forhold i befolkningen en årsak til at mange ikke har fått sin sykdom diagnostisert. Det er interessant fordi det ofte hevdes fra politisk hold at mye av helseforskjellen blant folk skyldes slike forhold som inntekt, utdanning og sivil status, sier Lehmann.
Røykekutt stopper kolsen
Typiske kolssympotmer er hoste og tung pust ved fysiske anstrengelser. Det eneste som hjelper er å stumpe røyken for godt.
Kols gir skader på lungevevet som ikke kan repareres. Men legene kan gi medisiner som forebygger forverring og som gir lindring ved åndenød.
Det er stort sett astmamedisiner som blir brukt. Mange kolspasienter beskriver at det er som å puste gjennom et sugerør. Medisinene åpner opp luftveiene og virker avslappende på muskulaturen.
Den forebyggende medisinen gir færre tilfeller av bronkitt og lungebetennelse og færre sykehusinnleggelser. Lungeavdelingen på Haukeland tilbyr kolsrehabilitering. I kombinasjon med jevnlig fysisk trening skal dette forebygge innleggelser og gir bedret yteevne og livskvalitet hos pasientene.
Dersom du slutter å røyke, vil du kunne få noen luftveisproblemer det første halvåret, men så et oppsving i lungekapasiteten. Hvis sykdommen for eksempel har gitt deg en lungekapasitet på seksti prosent, vil du fortsatt ha samme kapasiteten etter ti år hvis du har sluttet å røyke.
Forurensingen farlig
De fleste tilfellene som ble avdekket i undersøkelsen, var folk som hadde røykt i over ti år. Men det kan også være både genetiske og yrkesmessige årsaker til at man får kols.
Forurensningen i Bergen i disse dager har ikke vært bra for lungesyke. Alle med problemer i kuldeperioden bør teste seg, mener legen.
- Det er veldig viktig å unngå all skadelig påvirkning av luftveiene. Har du først fått kols, mister du lungevev. Skaden lar seg ikke fullt ut normalisere, sier Lehmann.
Kols utvikler seg vanligvis langsomt.
- Mange lever i både tyve og tretti år med sykdommen. Andre går det fortere med. Det er viktig å få stilt diagnosen så tidlig som mulig, sier Lehmann.
Har du fått kolsmistanke i vinter? Diskuter gjerne i vårt kommentarfelt.
