ATLE ANDERSSON

Grisebønder fortviler over sviende inntektstap. Mange står ribbet tilbake etter tunge investeringer i svineproduksjon.

Vi gafler i oss mer og mer svinekjøtt, men klarer ikke å spise opp det svulmende kjøttberget. I år ligger overproduksjonen av norsk svinekjøtt an til å bli 5000 tonn. Krisen var det store samtaleemnet da produsentene var samlet til årets svinekongress — «Pig Business» tidligere i år.

— Overproduksjonen ser ut til å vedvare også i 2005, sier informasjonssjef Nils Ove Bredvold i Gilde Norsk Kjøtt til BT.

Det er dårlig nytt for grisebøndene, men svinaktig gode nyheter for mange kjøttelskende nordmenn.

Nye produkter

— For å møte overproduksjonen gjennomfører vi flere tiltak. Det viktigste er å utvikle ny produkter og dermed styrke svinekjøttets posisjon i markedet. Priskutt på enkelte produkter er også aktuelt, sier Bredvold.

De svineglade har alt fått nye produkter å velge i, og ifølge Gilde har disse slått godt an. Tre eksempler er renskåret, strimlete svinekjøtt til wok-steking. Marinert svinefilet og kjøttdeig av svin.

Å stappe mer svinekjøtt inn i pølsene, er derimot ikke aktuelt. - Det gir en annen smak på pølsene enn det forbrukerne er vant til, opplyser informasjonssjef Nils Ove Bredvold.

Nordmenn spiser mer av omtrent alle typer kjøtt, også svin. I 1970 var forbruket per innbygger 12,4 kg, i fjor 23,2 kg. I samme perioden økte det samlete årlige inntaket av kjøtt fra 36,7 til 57,8 kg per person. Det tilsvarer mer enn en halv gris per innbygger. På toppen av dette kommer kjøttet nordmenn tar med seg etter Harry-turene til våre naboland.

Frislepp

— Konsumet avspeiler velstandsutviklinger. Nordmenn flest har veldig god råd, og kan ødsle mer i matfatet. Før i tiden spiste vi tre poteter og en eller to kjøttkaker, nå går det gjerne i færre poteter og flere kjøttkaker, sier markedsanalytiker Live Hokstad i Opplysningskontoret for kjøtt.

Kari og Ola klarer likevel ikke å svelge unna den kraftige veksten i svinekjøtt-produksjonen. Norsvin, som er svinebøndenes avls- og interesseorganisasjon, forklarer krisen med liberalisering av konsesjonsreglene som landbruksminister Lars Sponheim har iverksatt.

— Regjeringen hevet grensen for hvor mange slaktegrisenheter en bonde kan ha, uten å søke konsesjon, fra 1400 til 2100. Dette skjedde trass i næringens advarsler. Svært mange produsenter reagerte likevel på liberaliseringen med å investere i nye bygninger og utvidelse av kapasiteten. Nå får de svi på pungen, sier fungerende informasjonssjef Johannes Ingvoldstad i Norsvin.

Magrere for bøndene

Mange av svinebøndene som flesket til, står derfor nå mer eller mindre ribbet tilbake. Norsvin beregner et samlet tap for næringen på minst 200 millioner kroner. Det er trolig et forsiktig anslag. Prognosene lover heller ikke godt for neste år og 2006. Problemet for mange bønder er at de rett og slett ikke har råd til å trappe ned. De har tatt opp store lån i forbindelse med nybygg og utvidelser, og er dømt til å satse videre.

Grisebonden får nå rundt to kroner mindre per kilo enn den såkalte målprisen. - Det utgjør omkring 150 kroner per slaktegris, sier Ingvoldstad.

Inntektstapet for en gjennomsnitts svinebonde med 700 slaktegriser er derfor over 100.000 kroner. Oppå dette kommer økning i omsetningsavgiften. Gilde Norsk Kjøtt, som er såkalt markedsregulator, varsler også at slaktevekten skal ned enda noen hakk, til nær 70 kg.

— Jeg er ikke i tvil om at overproduksjonen er politisk styrt. Målet er billigere svinekjøtt og større produksjonsenheter i jordbruket. Landbruksminister Sponheim har kastet bensin på bålet, sier bonde Brynjulf Haugo på Voss.

Han begynte med svin i 2000, og har rundt 1200 såkalte slaktegrisenheter i bingene. Haugo driver også med smågris, i tillegg til melkeproduksjon. Med flere bein å stå på, unngår han den verste smellen.

- Hyler ikke så høyt

— Jeg taper ikke så veldig mye. Andre i næringen opplever mye tøffere tider nå, særlig de som nettopp har begynt med gris. Svinebønder hører likevel ikke til dem som hyler høyest, sier Haugo, som også leder det lokale Norsvin-laget. I tillegg til Vossa-traktene, er Etne tyngdepunkt for svineproduksjon i Hordaland

Haugo nyanserer også bildet. Mange svineprodusenter opplevde to-tre fete år før årets kollaps.

— Grisebønder er mer utsatt og sårbar for markedets lover og svingninger enn andre i jordbruket, for eksempel de som har melkekvoter. Fra 2000 og frem til i år har vi opplevd nesten litt for gode tider, konstaterer Haugo.

ILLUSTRASJON: TOR SPONGA