Men svenskene blir ikke alene. Statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF) skal 23. september møte sin kollega Göran Persson for siste gang i offisiell sammenheng. Presis klokken 12 skal de to statsministrene undertegne en kopi av Karlstad-konvensjonen hundre år etter at avtalen sikret norsk uavhengighet og la grunnlaget for at Norge ble et eget kongedømme og ikke republikk.

Arrangørene i Karlstad venter mellom 10.000 og 15.000 mennesker til Stora Torget der det hele dagen vil være et tettpakket program. Fra norsk side deltar alt fra Forsvarets stabsmusikkorps til rockebandet Turboneger.

Karlstads rolle

Arrangørene ønsker å vise at Karlstad ikke bare er en viktig historisk by for Norge. Mer enn noen annen svensk by ønsker Karlstad å styrke båndene til Norge.

Symbolsk skjer dette ved at byen med sine drøyt 80 000 innbyggere gjør 23. september til offisiell flaggdag. Mens Norge har gjort 7. juni til sin flaggdag, vil Karlstad at 23. september skal få en tilsvarende plass hos dem.

Men i motsetning til i Norge skal det i Karlstad flagges både med svenske og norske flagg hver 23. september i årene som kommer.

På hundreårsdagen blir alle med fødselsdag den 23. september invitert til den store festmiddagen etter at statsministrene har undertegnet den nye konvensjonen i Frimurerlogen der forhandlingene foregikk og avtalen ble signert.

To tusen ungdommer

Det mest spektakulære innslaget i markeringen er kanskje opptoget «Tidsresan», der 2000 svenske ungdommer er kledd slik de var for hundre år siden. De samles i grupper utenfor byen og skal anført av trommeslagere marsjere gjennom forstedene inn til Stora Torget.

At Karlstad satser så stort på markeringen av unionsoppløsningen skyldes at det er denne begivenheten som satte byen på kartet. Mens få utenfor Norge var oppmerksom på Stortingets vedtak den 7. juni, fulgte verdenspressen nøye med på det som foregikk i Karlstad de første ukene av september 1905.

På svensk side av grensen drev 80.000 soldater våpenøvelser, som det het. På norsk side var 20.000 mann mobilisert. Svenskene krevde at alle norske festningsanlegg måtte rives. Norsk motkrav var opprettelsen av en demilitarisert sone.

Etter at de to statsministrene Christian Michelsen og Lundeberg hadde løst de vanskeligste flokene i enerom, kunne avtalen underskrives 23. september og en ny æra i norsk historie var innledet.