Ett av de ti anleggene som blant andre Statoil har handlet stort fra, og som nå ryker ut, ligger midt blant små åkerlapper, langt ute på landsbygden i den indiske delstaten Gujarat.

— Det finnes sterk, uavhengig dokumentasjon på at denne fabrikken forurenser ferskvannsressurser og jordsmonnet i områdene rundt anlegget, sier indiske Mahesh Pandya til BT. Han har i mange år talt landsbybefolkningens sak i kampen mot industrigiganten Gujarat Fluorochemicals Ltd.

Norsk industri og oljenæring har siden 2008 støttet seg på klimatiltak i u-land for å gjøre opp sine CO2-regnskap. Bedrifter i Asia, Afrika og Latin-Amerika som har redusert sine utslipp, tilbyr kvoter, og disse fungerer som en CO2-utslippstillatelse for de norske kjøperne. Systemet heter Clean Development Mechanism (CDM), og blir administrert av FN.

For at norske bedrifter skal kunne bruke kvotene, må de også være godkjent i EUs kvotesystem. EU har bestemt seg for å stramme kraftig inn fra mai neste år, fordi de mener mange av dagens prosjekter er høyst tvilsomme og ikke gir nok klimagevinst for pengene.

Bergens Tidende har gått igjennom alle kvoter fra u-land kjøpt av norske bedrifter siden ordningen ble etablert. Gjennomgangen viser at de norske klimagassprodusentene nå må finne seg nye leverandører. Ingen av de ti prosjektene som norske bedrifter har kjøpt flest kvoter fra, kommer til å være godkjent av EU fra neste sommer.

Pengemaskin

Gujarat Fluorochemicals Ltd. (GFL) produserer en vare som innbyggerne i området selv neppe får gleden av å bruke med det første: Kjølegass til bruk i moderne innretninger som kjøleskap og airconditionanlegg. Jordbruket som drives i området er enkelt. Bøndene er fattige, de fleste har ikke tilgang på strøm eller innlagt vann.

GFL var det aller første indiske selskapet som så mulighetene og kastet seg på handelen med utslippsrettigheter. Fabrikken i Gujarat har nummer 00001 i FNs register over CDM-prosjekter. GFL og de andre kjølegassfabrikkene har fått kostelig betalt for å kutte utslippene av klimagassen HFK23. Prosessen er relativt enkel og rimelig, men genererer enorme mengder kvoter.

Årsaken er at HFK23-gassen, som er et biprodukt i kjølegassproduksjonen, er nesten 12.000 ganger så aggressiv mot klimaet som CO2. Derfor får produsentene også nesten 12.000 ganger så mange kvoter som de ville fått om de destruerte vanlig CO2. Bergens Tidende beskrev i vår hvordan en slik fabrikk i Mexico har tjent enorme summer på kvotesalg til blant annet Norge, til tross for at kjølegassen de produserer ødelegger ozonlaget og har vært forbudt i Norge i mange år.

For bøndene rundt fabrikken i Gujarat er det helt andre sider ved fabrikkdriften som bekymrer. De har i mange år klaget over tung forurensning av nærmiljøet fra industrigiganten. Prøver tatt både av vann og jord har vist høye konsentrasjoner av fluorider i den nærmeste landsbyene.

I 2009 førte et gassutslipp til opptøyer, og utfallet av flere søksmål fra miljøaktivister er ennå ikke klart. Det er ubestridt at produksjonen ved fabrikken kan føre til farlige utslipp og forurensning i tråd med det som er funnet i jord og vann rundt anlegget. Men ledelsen har – blant annet overfor den britiske avisen Daily Mail, som gransket fabrikken i 2009 – hevdet at stoffene finnes naturlig i grunnen, og at fabrikken er uskyldig.

— Helseproblemer

— Forurensningen gjør at folk mangler rent og trygt drikkevann. Mange klager over helseproblemer, som hudskader og luftveisplager. Husdyrene gir mindre kjøtt og melk. Noen innbyggere forteller også om barn med fødselsskader, forteller Neeta Hardikar, en lokal aktivist i et kvinnenettverk som kjemper lokalbefolkningens sak mot selskapet.

Hardikar mener GFL og de lokale myndighetene har sviktet både når det gjelder å kontrollere utslippene og kartlegge konsekvensene for mennesker og miljø.

Det er ikke lokal forurensning som gjør at EU kaster ut både fabrikken i Gujarat og en rekke andre prosjekter fra sitt kvotesystem fra mai neste år. EU har sett seg lei på både kjølegassprodusentene og en annen gruppe som har tjent stort på kvotebutikken: Fabrikker der lystgass er et biprodukt. Lystgass har 310 ganger sterkere klimaeffekt enn CO2. Rensetiltak mot utslipp av denne gassen kan derfor gi store inntekter – så store at selskaper mistenkes for å produsere mer enn de ellers ville gjort for å sikre seg kvotepenger.

De ni andre fabrikkene på den norske Topp 10-listen som utestenges fra årsskiftet ligger i Kina, Brasil og Sør-Korea.

- Dokumentert

Mahesh Pandya, som leder miljøorganisasjonen Paryavaran Mitra, har vært støttespiller for innbyggerne både i rettsapparatet, mot de lokale myndighetene og har informert FNs klimasekretariat om forholdene rundt anlegget.

Etter å ha hørt innbyggerne fortelle om helseproblemer, ødelagte avlinger og forurensede brønner, tok Pandya kontakt med FNs klimasekretariat. Der var svaret at innvendinger mot klimakvoteprosjekter må fremlegges i høringsrunden før de blir godkjent i FN-systemet. Men ifølge Pandya fikk de berørte landsbybeboerne aldri noen reell mulighet til å si sin mening om dette kvoteprosjektet. De har nå klaget til Indias menneskerettighetskommisjon mot behandlingen de har fått.

Mahesh Pandya tror ikke indiske myndigheter kommer til å legge seg i selen for å stramme inn miljøkravene til selskaper som Gujarat Fluorochemicals.

- Urettferdig

— Delstatsregjeringen er mest opptatt av å tiltrekke seg mest mulig industri og lokker folk med at det vil gi arbeidsplasser og økonomisk vekst. Det er også et faktum at korrupsjon er ganske utbredt i India. Og fattige mennesker som blir skadelidende av all forurensningen, har ikke penger til å utfordre de store selskapene i rettsapparatet, sier Pandya til BT.

Aktivist-kollega Neeta Hardikar mener det er umoralsk at GFL håver inn store inntekter på salg av klimakvoter.

— Det er ingen rettferdighet i dette. De fattige menneskene som bor i området vet ingenting om at fabrikken har stor profitt på salg av karbonkreditter. Det minste vi kan forlange er at en andel av klimakvote-inntektene blir investert i de fattige nabolandsbyene. De kunne for eksempel ha brukt en del av pengene på opprusting av skoler og helsetjenester, sier Hardikar.

Selskapet GFL bruker i dag en del penger på velferdstiltak i lokalsamfunnet, noe de også er forpliktet til gjennom kvoteprogrammet.

— Hvis selskapet ønsker å vise samfunnsansvar, må de gi mer tilbake enn noen skrivebøker til de yngste skolebarna, sier Neeta Hardikar.

Svarer ikke

Bergens Tidende har stilt en rekke spørsmål til Gujarat Fluorochemicals, uten å få svar fra ledelsen. Heller ikke Statoil, som har vært fabrikkens klart største norske kunde, vil svare på spørsmål om denne saken. Kommunikasjonsleder Michel Myhre-Nielsen viser til selskapets svar sist BT skrev om kvotesystemet. Den gangen viste Statoil til at kvotene de kjøper er godkjent av FN, og at Statoil ikke ønsker å overprøve systemet ved å holde seg unna enkelte kvoteprosjekter.

Oljeselskapet har kjøpt mer enn 160.000 klimakvoter fra Gujarat Fluorochemicals siden 2008.

Statoil oppgir ikke hvor mye de har betalt, men basert på kvoteprisene i markedet har verdien vært ca. 13 millioner kroner. Også Gasscos gasskraftverk på Kårstø har vært blant kjøperne.

For eierne av fabrikken i Gujarat har salget av klimakvoter vært en gullgruve. De er verdens femte største produsent av slike verdipapirer, og har så langt fått utstedt 46,7 millioner kvoter, verdt flere milliarder kroner, fra FN. Inntektene har vært med og gjort en av de største eierne, inderen Devendra Kumar Jain, til en av landets mest velstående menn. I fjor sikret han seg 66. plass på tidsskriftet Forbes' liste over Indias rikeste, med en anslått formue på ca. fem milliarder kroner.

FAKSIMILE: Tidligere BT-oppslag om de omstridte kjølegassfabrikkene som selger klimakvoter til norske selskaper.