TROND NYGARD-STURE

RUNE CHRISTOPHERSEN

  • — Det burde politikerne kreve. Da hadde de forstått at kriminalomsorgen må satse på andre og mer lønnsomme metoder enn i dag, sier forsker Kari Jess.
  • Jonatan Szymanski (20) er dømt ti ganger for vold, tyveri og narkotika. Nå har han både jobb og leilighet, takket være et oppsiktsvekkende svensk prosjekt.

Mens norsk kriminalomsorg fortsatt snubler rundt med fotjern, har svenskene tatt på seg sjumilsstøvlene og oppnådd oppsiktsvekkende resultater. Resultater som ville fått en bedriftsleder til å gløde av grådig misunnelse.

En samfunnsøkonomisk analyse fra 2002 viser nemlig at det såkalte Krami-prosjektet i Malmø - et strengt opplegg for oppfølging av straffedømte etter soning - gir en avkastning på opptil 18 kroner per investert krone.

Fulgte 140 løslatte

— Jeg tviler på at det er mange veier og tunneler som kan vise til samme lønnsomhet, sier Kari Jess, en av de to forskerne som gjorde analysen.

Det som skiller prosjektet fra det aller meste av norsk kriminalomsorg, er tett samarbeid mellom ulike etater om oppfølging av den frigitte, strenge krav til atferd og sterkt fokus på å få dem i jobb.

Over fem år fulgte forskerne 140 løslatte som gikk inn i Krami-prosjektet. Analysen viser at de som sluttet med kriminalitet, og greide å holde på jobben, gir en samfunnsøkonomisk gevinst på ca. 2,5 millioner kroner over en periode på 15 år.

De som droppet ut og falt tilbake til ny kriminalitet, påfører samfunnet et samfunnsøkonomisk tap på fire millioner kroner i samme periode. Altså en differanse på hele 6,5 millioner kroner .

Rådyre for samfunnet

Hovedårsaken er at de som faller utenfor begår ny kriminalitet og fortsetter å oppta plasser i fengsel og belaste ulike offentlige budsjetter. De er meget kostbare, ja, direkte rådyre for samfunnet.

Så vellykket har Krami vært at lønnsomheten er tre-fire ganger høyere enn for tradisjonell kriminalomsorg i Sverige. Derfor har svenskene etablert en rekke tilsvarende prosjekter rundt om i Sverige i løpet av de siste årene.

I april la den norske regjeringen frem en Stortingsmelding om opplæring under soning. Der står det om Krami og de «oppsiktsvekkende resultatene».

— Jeg forstår ikke hvorfor de tok det med. De tar jo på ingen måte hensyn til det i konklusjoner og tiltak, sier Jess.

- Politikerne vil ikke vite

Foreløpig har ikke norske politikere bedt om samme beslutningsgrunnlag. Det burde de, ifølge professor Terje Manger ved Universitetet i Bergen.

— Hadde de gjort det, så hadde de forstått at det er lønnsomt å investere i skikkelig oppfølging etter soning.

Manger tror at en av grunnene til at man så langt ikke har krevd det, er at politikerne ikke har vært opptatt av eller forstått at det også er en inntektsside ved slike investeringer.

— De har bare vært opptatt av utgiftssiden, ikke av besparelsene god oppfølging kan gi samfunnet.

Både Oddbjørn Ingebrigtsen, førstelektor i sosiologi ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, og NTNU-professor Einar M. Skaalvik, er enig.

— Kriminalitet er svært dyrt. Greier man gjennom god oppfølging å hindre tilbakefall, skal man investere svært mye før det ikke lenger er lønnsomt, sier Skaalvik.

Ingebrigtsen sier det slik:

— Jeg mistenker politikerne for ikke å ønske å vite hva kriminalitet faktisk koster samfunnet.