Er du en av dem som har kuttet ned bestemors bærbusker til fordel for større plass til den nye gassgrillen?

Da er du virkelig på bærtur.

Ny forskning viser nemlig at bær er det aller sunneste et menneske kan spise. De forebygger kreft, hjertesvikt og hjernesykdommer. De motvirker aldringsprosessen. De hjelper på blodsirkulasjonen.

De piffer opp hukommelsen og øker konsentrasjonsevnen.

Fortsatt ikke overbevist?

Bær gjør deg også penere. Nå begynner bærsesongen. Det er bare å sette i gang med plukkingen.

Blåbær for topplokket

Ingenting er så sunt for de små grå som de små blå. Blåbær er rene mirakelkuren for topplokket.

I laboratorieforsøk på rotter har forskeren James Joseph fra Tufts University i USA vist at en diett av blåbær, spinat og jordbær øker hukommelsen og konsentrasjonsevnen, mens risikoen for hjertesvikt, kreft og hjernesykdommer minskes kraftig.

Aller best gjorde de rottene det som bare knasket på blåbær. De holdt seg også unge betraktelig lenger.

Blåbær gir deg bedre blodomløp, og penere hud fordi de øker collagenproduksjonen. De reduserer kolesterol, tilfører kroppen antioksidanter, styrker blodkar og hjelper kroppen å reparere bindevev.

Tidligere har ernæringseksperter trodd at det bare var vitaminene i frukt og grønnsaker som gjorde dem sunne. Nå viser det seg at blant annet fargestoffene også har en viktig funksjon.

— Fargestoffene i bær, såkalte flavono i der , er proppfulle av antioksidanter. Jo mørkere bærene er, jo sunnere er de for oss, sier professor Karin Haffner ved Norges Landbrukshøgskole.

Haffner jobber på et prosjekt som skal kartlegge næringsinnholdet i bær, frukt og grønnsaker.

— Bær står i en særklasse, helt klart. Det er helt utrolig hvor mange positive meldinger som nå kommer fra forskning på bær, sier hun.

— Aller best er nype. Så kommer blåbær, bjørnebær og solbær. Deretter jordbær, bringebær og rips.

Naturlig er best

Helsekostprodusentene har allerede begynt å stappe fargestoffene fra bær i alt fra piller til hudkremer.

Men det er ikke så bra som å spise flavonoider i naturlig form, ifølge Haffner.

Det er nemlig kombinasjonen av de forskjellige stoffene i for eksempel blåbær som gjør dem så effektive.

— Hvis du tar vitaminpiller vil du aldri kunne få samme effekten som du får fra en frukt eller grønnsak, der hundrevis av ingredienser virker sammen, sier forskeren.

Derimot kan bærene fryses, syltes og saftes, uten at sunnhetsverdien synker så veldig mye.

— Kjøpesyltetøy har også sunne stoffer i seg, selv om mye er sukker. Men folk bør absolutt fryse ned eller sylte og safte hvis de kan, for bærene beholder næringsverdien, sier Haffner.

Virker foryngende

En av de viktigste årsakene til at bær er så bra for kroppen, er at de forhindrer oksideringsskade - den fremste årsaken til at kroppen slites og eldes.

I cellene har vi et «kraftverk» som forbrenner oksygen og gir oss energi. Som andre kraftverk, skaper også disse avfall. I kroppen heter avfallet «frie radikaler» - små partikler som spretter rundt og herjer. For å forhindre at de gjør for stor skade, lager kroppen antioksidanter som skal fange dem opp. Ettersom vi blir eldre, lager vi mindre og mindre antioksidanter. Derfor begynner kroppen å forfalle.

Ved å spise mat som kan levere mye antioksidanter til cellene, mener Joseph og andre forskere at man faktisk kan forsinke aldringsprosessen.

Upopulært

Til tross for alle de gode egenskapene, er bærplukking mer upopulært enn noensinne. I flere år har skogene vært fulle av blåbær og tyttebær som får råtne i fred. Bærhagene blir også stadig mindre vanlig.

— Folk flytter til byene, og det er ikke lenger tradisjon for å gå i skogen å plukke bær slik det var før - da det gikk egne bærtog til fjellet i sesongen, sier Karin Heffner.

Hun tror ikke vi kan vente oss noen renessanse for bærplukkingen. Derfor har landbrukshøgskolen nå søkt om finansiering til et prosjekt som ser på hvordan man kan kultivere ville blåbær.

— Nå er det nesten ingen som verken plukker eller selger skogsbær lenger. Derfor synes vi at profesjonelle må ta hånd om det. Det må tilrettelegges for kommersiell høsting, kanskje ved en slags halvkultivering i skogen. Det har vært gjort med stor suksess i USA.

Hageblåbær dyrkes allerede flere steder i landet. De er ikke fullt så potente som sine viltvoksende slektninger, men har mange gode egenskaper.

— Du blir ikke blå på tennene, sier seniorforsker Nina Heiberg ved Planteforsk i Leikanger.

Der dyrker de hageblåbær i stor stil. - Vi har ikke lenger råd til å plukke bær i skogen for salg. Det blir for dårlig utbytte av det i forhold til hvor lang tid det tar. Derfor forsøker vi nå å finne ut hvordan vi best kan dyrke blåbær her i landet.

Heiberg oppfordrer allikevel alle til å ta med seg spannet ut i skogen denne sommeren.

— Det ser ut som om blåbærsesongen vil komme tidlig i år, i midten av juli allerede. Og det blir mye bær, så det er bare å hamstre.

TAMME BLÅBÆR: Nina Heiberg ved Plantforsk i Leikanger viser frem hageblåbærene sine, kultivert og megetstørre slektning av skogsblåbærene. Det dukker opp stadig flere blåbærfarmer rundt om i landet, og heiberg håper på større produksjon, lengre sesong, og dermed billigere bær i butikkene. FOTO: ODDLEIV APNESETH