Årsaken er lav etterspørsel etter økologiske produkter i butikkene.

— 40 av lammene våre slakter og foredler vi selv. Hvor de 50–60 andre havner, er ikke godt å si.

Gårdsstyrer på Stend videregåande skule, Erling Kjosås, viser frem noen av de vel 120 økologiske sauene som er på vei ut på beite. Der skal de spise seg fete og gode før den siste turen til slakteren venter til høsten. Hva som skjer med dem derfra på vei mot forbrukerens matbord, er både sauen og bonden uvitende om.

Det er trasig dette, rett og slett

Gjennomgangen BT har gjort av årets statsbudsjett viser nemlig at ikke alt er som det skal være. Der står det at:

«For nokre varegrupper er det ei utfordring at ein stor del av det som blir produsert økologisk ikkje blir omsett som økologisk vare».

Dårlig omsetning

I 2012 brukte den norske stat minst 180 millioner kroner på utviklingstiltak og produksjonstilskudd for å øke forbruket av økologisk mat. En nærmere undersøkelse viste at det spesielt er økologisk melk, samt kjøtt fra sau og lam, som utgjør problemet. En rapport om økologiske varer fra 2012 viser at bare 38 prosent av den økologisk produserte melken faktisk selges som øko-melk. Resten selges som «vanlig» melk.

For sauene står det dårligere til. Landbruks- og matdepartementet forteller at kun 27 prosent av økologisk produserte sauer omsettes som dette.

FU3D2312.jpg
ØRJAN DEISZ

— Det er trasig dette, rett og slett, sier Kjosås.

Viktig politikk

Satsingen på økologisk landbruk har vært fremhevet fra rødgrønne landbruksministere gjennom flere år. Regjeringens mål er at 15 prosent av matproduksjon og -forbruk skal være økologisk innen 2020.

I Stortinget september 2011 tok daværende landbruksminister Lars Peder Brekk til ordet for satsingen:

«Vi skal produsere økologisk mat i Norge først og fremst fordi forbrukerne vil ha dette tilbudet».

Dagens landbruksminister, Trygve Slagsvold Vedum, har også forsvart subsidiering av økologisk landbruk fra Frps angrep under Stortingets spørretime i vår:

«At Fremskrittspartiet alltid skal gjøre den økologiske bonden til en syndebukk, når vi ser hvor lite ressurser vi bruker på det, og når vi ser at det er et marked for å ha de varene, forstår jeg ikke», sa Slagsvold Vedum.

På Stend underviser Kjosås i økologisk landbruk. På 1990-tallet begynte de så smått å legge om arealer til økologisk drift, og for 10 år siden fikk de økologisk godkjenning på saueholdet.

- Hvorfor videreselges så lite av lammekjøttet som økologisk?

— Jeg tror butikk-kjedene sin innkjøpspolitikk i stor grad påvirker hva som blir solgt som økologisk.

Økonomiske hensyn

Seniorrådgiver Elin Røsnes i Statens landbruksforvaltning påpeker at det er mottaks- og foredlingsbedrifter som Tine, Nortura og Flatland, som bestemmer hvorvidt den økologiske melken og kjøttet de får inn blir omsatt som økologisk mat.

— Så lenge de ut fra økonomiske hensyn anser at markedet for økologisk mat ikke er større, selger de bare den mengden de mener de får omsatt videre.

Hun tror ikke dagens situasjon vil vedvare.

— Aktørene har allerede gjort en del grep. Blant annet har det blitt begrensninger i form av hvor mange leverandører som får kontrakter på å levere kjøtt og melk av økologisk kvalitet, og enkelte av aktørene har redusert pristillegget for økologisk kvalitet til produsenten.

— En av hovedårsakene til at produsentene ikke videreformidler økologisk mat, er dårlig etterspørsel i markedet, sier seniorrådgiveren.

Hun mener pengene ikke kastes bort, selv om de økologiske varene ikke selges som dette i butikken.

— Det handler jo også om et ønske om å snu denne trenden. Man ønsker en mer miljøvennlig produksjon. Da må man gi insentiver for å få dette i gang.

Bedre for jorden

Det er også Kjosås sin rettferdiggjøring av de statlige subsidiene. Gårdsstyreren sier det handler om helsen og velferden til både dyr og mennesker, så vel som jordsmonnet. I det økologiske landbruket er det mer plass for dyrene i båsene. Dyrene får lengre tid med kalven og det brukes verken kjemiske plantevernmidler eller kunstgjødsel.

- Hvorfor skal man subsidiere økologisk landbruk når det ikke er ønsket fra produsentene eller forbrukerne?

— Man må jo begynne en plass. Man må på et vis stimulere til at omsetningen og forbruket øker.