— Vi har tidligere oppfordret statsråder og politikere til å fjerne gebyret for disse kvinnene. For noen år siden var det på 600 kroner. Nå er det altså nesten fordoblet, og det gjør situasjonen om mulig enda verre for dem det gjelder, sier Tove Smaadahl i Krisesentersekretariatet. Hun er opprørt over praksisen.

Gjelder fornyet søknad

Gebyret ble innført i 2003 og har siden økt flere ganger, først til 800 kroner og nå til 1100 kroner. Det bekrefter UDI (Utlendingsdirektoratet). Gebyret gjelder søknad om fornyet oppholdstillatelse.

— Det er for ille at de mest sårbare skal utsettes for slikt i rike Norge. Vi finner det særs diskriminerende at en velferdsstat som vår belaster utsatte kvinner for dette beløpet, som de rett og slett ikke har, sier Smaadahl.

Hun viser til at krisesentrene har erfaring for at de fleste menn som gifter seg med en kvinne av annen etnisk bakgrunn, ønsker seg en hjemmearbeidende kone.

— Kvinnen og hennes barn blir dermed fullstendig avhengige av sine menn. I tillegg til vold og trakassering, blir de ofte nektet penger og i enkelte tilfeller også mat. For dem som må flykte til et krisesenter venter en uforutsigbar livssituasjon og en usikker rettsstilling. Situasjonen blir ikke bedre av at de ikke engang har egne penger som kan bidra til å sikre dem en fremtid i Norge, sier hun.

Sulter seg til søknad

— 1100 kroner kan virke som en overkommelig sum for de fleste, men disse kvinnene har som oftest ikke en krone i egne midler og er henvist til støtte fra sosialkontoret til livsopphold. Vi får rapporter om at kvinner sitter og sulter for å skrape sammen pengene som trengs til å betale for søknaden. Det finnes også eksempler på at kvinnenes advokater har måttet ta pengene fra egne lommer for å finansiere søknaden, sier Smaadahl.

Det dreier seg om kvinner, ofte med barn, som kommer til landet og som får oppholdstillatelse de første tre årene betinget av ekteskap. I slike tilfeller er det snakk om oppholdstillatelse basert på familiegjenforening. Hvis kvinnen bryter ut av ekteskapet på grunn, kan hun søke opphold på selvstendig grunnlag.

— Utlendingsforskriften åpner for at kvinner og barn som mishandles, kan søke opphold slik at de ikke skal se seg tvunget til å bli i et forhold med vold og overgrep av frykt for å miste oppholdstillatelsen. Derfor mener vi at dette gebyret strider mot internasjonale konvensjoner om like muligheter og rettigheter som Norge har forpliktet seg til å følge, for eksempel FNs kvinnekonvensjon, mener Smaadahl.

Krever at gebyret fjernes

Allerede da gebyret ble innført protesterte Krisesentersekretariatet kraftig mot praksisen.

— Vi fikk positive signaler fra politikere om at de skulle overveie å forandre regelverket for denne gruppen. I stedet opplever vi altså at gebyrene blir hevet til bortimot det doble. Det kan vi ikke akseptere, og nå krever vi at noe blir gjort for å stanse denne urettferdige praksisen, sier Tove Smaadahl.