Regjeringen vil styrke de lokale utrykningsenhetene i politiet rundt om i landet.

Det kommer frem i dagens pressekonferanse om landets terrorberedskap, der statsminister Jens Stoltenberg og justisminister Grete Faremo legger frem en ny stortingsmelding.

70 i Hordaland i dag

Stortingsmeldingen Jens Stoltenberg og Grete Faremo legger frem i dag, er regjeringens oppfølging av 22. juli-kommisjonens knusende rapport.

Ifølge regjeringen, skal de «styrke og oppbemanne» utrykningsenhetene hvert enkelt politidistrikt har. Disse enhetene har noe mer trening enn resten av patruljene og bedre utstyr.

Mens det i dag er 800 politifolk i de lokale utrykningsenhetene, skal det komme 400 nye i løpet av i år og neste år. Dermed vil det bli 1200 personer som er trent til skarpe oppdrag.

I Hordalands tilfelle, er det i dag snakk om opptil 70 polititjenestemenn som rykker ut på væpnede oppdrag.

Tryggere, lover Stoltenberg

Også de vanlige politifolkene skal få noe mer: Den årlige treningen deres på skarpe oppdrag skal økes noe, der åtte nye timer i året skal gå til å øve såkalte skyting pågår-situasjoner. De har i dag 40 timers årlig trening, noe som nå øker til 48.

— Norge kan bli tryggere, uten at det går påbekostning av fundamentale verdier, sier Stoltenberg på pressekonferansen. Den blir holdt på Politihøgskolen i Oslo.

Ny operasjonssentral

Dette er noen av de andre tiltakene. En del er varslet tidligere, andre er nye:

  • Nytt tiltak: En ny, nasjonal operasjonssentral for nettopp de aller største krisene. Dette var blant anbefalingene til 22. juli-kommisjonen.
  • Nytt tiltak: Nettbrett i alle politibiler, med tilgang til politiets datasystemer.
  • Nytt tiltak: Varslingssystem for å kalle inn mannskaper når det smeller.
  • Varslet tidligere: En minimumsbemanning på to personer ved alle politiets 27 operasjonssentraler.
  • Nytt tiltak: «Sørge for at frivillige får utstyr og tilgang til Nødnett og kan kommunisere med nødetatene ved redningsaksjoner». Frivillige organisasjoner, som Røde Kors, skal få tilgang til det avlyttingssikre, nye sambandet.
  • Varslet tidligere: PST får kontraterrorsenter.
  • Varslet tidligere: Forsvars-helikopter i Bardufoss i fast beredskap for politiet.

Ikke mer penger til IT-systemer

Til sammen er 109 millioner nye kroner løyvet. 10 av disse skal gå til nettbrett og annet mobilt utstyr i patruljebilene.

Noe som derimot ikke er med, er nye penger til de massive IT-problemene politiet har hatt. Blant annet er ikke den nye straffeloven trådt i kraft, fordi politiets datasystemer ikke er i stand til å håndtere den nye strafferammen på 30 år.

Terrorangrepet 22. juli avslørte en lang rekke skandaler, hovedsakelig i politiet. Dette er noen av punktene kommisjonen reagerte på:

  • Politidirektoratet brukte ikke sine egne planer for hva de skulle gjøre ved terrorangrep.
  • Politiets ville innføre et riksalarmsystem etter NOKAS-ranet i 2004. Først seks år senere var det klart. Det fungerte ikke 22. juli.
  • Bygninger som er av stor nasjonal viktighet ble aldri ført tilsyn på etter sikkerhetsloven, til tross for at loven trådte i kraft i 1998.
  • Angrepet på Regjeringskvartalet kunne vært forhindret, dersom vedtatte sikringstiltak hadde blitt fulgt opp.
  • Og ikke minst: Anders Behring Breivik kunne blitt stanset tidligere. Kommisjonen kom med en lang rekke forslag - du kan lese hovedanbefalingene i faktaboksen - og beskrev en beredskap som ikke holdt mål.

Alexandra Bech Gjørv og resten av kommisjonen mente problemet lå i at ressursene ikke fant hverandre, med ansvarspulverisering og en rekke feilvurderinger.

«22/7 er nemlig også en historie om at det var mange som visste at kritiske systemer ikke fungerte som de skulle, at tiltak ikke var iverksatt som planlagt», skriver de i sin rapport.